På én måte deler europeere en felles fortid. Land og folk har blitt preget av hendelser og konfliktene gjennom århundrene som fortsetter å prege europeere også i dag.

På den andre siden er det mange, spesielt de som bor i områder med en vanskelig fortid, som har svært forskjellige oppfatninger av historien. Dette gjelder eksempel Nord-Irland, Catalonia, Kypros og på Balkan, hvor forskjellige tolkninger av fortiden påvirker hvordan de ser på nåtiden.

Det er store uenigheter om fakta, hvem som har skylden for ugjerninger og hvem som er den gode og onde part.

– Ulike tolkninger av fortiden forhindrer forsoning etter krig og konflikter. Dette har vi sett eksempel på den siste tiden ved domsavsigelser i den Internasjonale krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia. Mange føler at det ikke har blitt tatt et oppgjør med den vanskelige fortiden, sier Kenneth Andresen, dosent ved Institutt for nordisk og mediefag på Universitetet i Agder (UiA).

Andresen leder UiAs del av prosjektet RePAST, som nylig har fått finansiering gjennom verdens største forskningsprogram, EUs Horisont 2020. Det er første gang Fakultet for humaniora og pedagogikk ved UiA er tildelt et Horisont 2020-prosjekt. RePAST fikk tildelingen i konkurranse med 60 andre prosjektsøknader fra forskernettverk over hele Europa.