Landingsstedet med kodebokstav J på komet 67P er valgt ut av flere grunner. For det første får det tilstrekkelig sollys til at batteriene på Philae kan lades, og operasjonstida nede på bakken forlenges.

For det andre gir området gode muligheter til å samle inn upåvirket materiale, finne egenskapene til kometkjernen og se prosessene som foregår på kometen, ifølge en nyhetsmelding fra romfartsorganisasjonen ESA.

For det tredje blir banen fra moderskipet Rosetta og ned til kometen tryggest og raskest mulig, rundt sju timer. For det fjerde vil det være maksimal synslinjekontakt mellom landeren Philae og moderfartøyet Rosetta, slik at radiokommunikasjonen blir minst mulig avbrutt.

Ikke så flatt som forskerne håpet

For det femte er landingsstedet forholdsvis flatt og uten store steiner.  Men terrenget er likevel mer ulendt enn forskerne trodde før nærbildene strømmet inn fra Rosetta seint i sommer.

- Det er ikke et så flatt område som vi hadde håpet på for et landingssted, sa Stephan Ulamec, teamleder for landeren Philae, ifølge en artikkel i The Guardian.

De største lokale bakkehellingene er opp mot 30 grader, skriver ESA. Jo brattere terreng, desto større risiko for at landeren skal velte.

Kometen kan forstyrre landingen

Når landeren er frikoblet fra Rosetta, skjer resten automatisk. Kometen er så langt fra jorda at det ikke er mulig å styre den underveis fra jorda. Radiosignalene bruker nærmere tre kvarter på turen fram og tilbake . Selve landingsstedet kan derfor ikke beregnes med større nøyaktighet enn noen hundre meter.

Siden kometen nærmer seg sola under landingen, kan korn av is og støv ha begynt å løsne fra kometen og danne komethalen. Derfor kan ikke forskerne se bort fra det skjer noe nede på landingsstedet i tida rundt nedstigningen.

- En plutselig økning i aktivitet kunne påvirke Rosettas posisjon i banen når landeren slippes ut, og i sin tur endre det nøyaktige stedet der Philae vil lande, og dette gjør operasjonen risikabel, sier Rosettas operative leder, Andrea Accomazzo, ifølge ESA.

Skrur seg fast til kometen

Komet 67P er bare fire kilometer fra ende til annen. Tyngdekraften er derfor under en titusendedel av den på jorda. Det betyr at landeren er tilnærmet vektløs. Den kan ikke plante landingsbeina støtt ned i overflaten av sin egen tyngde.

Derfor har landeren harpuner og isskruer for å feste seg til kometen. Når den er vel nede og festet til underlaget, skal Philae bore ned og hente prøver ned til 20 centimeters dyp. Prøvene skal analyseres av instrumenter i landeren.

Bilder og seismogrammer

Landeren har også mange flere instrumenter, blant annet høyoppløselige stereokameraer og utstyr for seismikk som skal måle ekko fra kometens indre.

Måleresultatene sendes tilbake til moderskipet Rosetta, som går i bane rundt kometen i en avstand av 3000 meter og gjør egne målinger. Så sendes resultatene tilbake til jorda for videre analyse.

Hvis alt går vel, vil sondene være i drift fram til desember 2015. Da er det nesten 12 år siden de ble skutt opp fra ESAs rombase i Kourou i Fransk Guyana.

Lenker:

«J» marks the spot for Rosetta´s lander, nyhetsmelding fra ESA

Comet landing site announced by Rosetta mission team, artikkel I The Guardian, 15.9.2014