Ulven, Rødhette og virkeligheten

For 150 år siden hadde vi antagelig flere rovdyr enn Sverige, mens det meste var skutt og borte 60-70 år senere.

Nå huser vi kun en liten del av en felles ulvestamme på drøyt 100 individer, men til gjengjeld akkompagnert av et støynivå som får en til å undres om det er oss eller svenskene det er noe galt med.

- Rovviltmeldingen fra 2004 er bygd på bedre kunnskap enn de foregående, og rovdyrene fikk større og mer biologisk riktige soner, sier førsteamanuensis Olav Hjeljord fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

- Ulv kan vi imidlertid ikke ha andre steder enn der den selv velger å slå seg ned, den vil søke tilbake om den blir omplassert.

Ulvehyl forstummet

Til tross for opphold i ulverike områder i Alaska, Canada og Russland har ulveforskeren opplevd sterkere saker i Østfold-skogene.

- Håret reiste seg bokstavelig på hodet da ti ulver i mosseflokken spilte opp samtidig og like ved. Det var som en konsert fra himmel eller helvete, etter hvordan man ser det.

Åtte av ulvene var valpene i et stort kull. Etter å ha sunget seg ferdig strømmet de én etter én over en liten hogstflate til haugen iakttageren befant seg på. Tilslutt myldret de rundt alle sammen, bare fem-seks meter unna han som stod der med rød skjorte midt i solnedgangen.

Nå har imidlertid Østfolds ulvehyl forstummet. Bare ett dyr er for tiden registrert i området, noe som antagelig skyldes den ulovlige fellingen av alfahannen i 2000.

- Men vi venter nye dyr, og er overrasket over at ikke andre har etablert seg allerede. Dette er nært store flokker i Sverige, og ulven kom tidlig i Østfold da den kom tilbake til Norge.

Frittgående sau med ulv umulig

I Norge står kampen om hvem som skal ha fortrinnet: sauen eller rovdyret. Sverige har store folketomme ødemarker til å romme deres store og voksende rovdyrstamme. Norge har mye mer bygdenære utmarker og fjellområder som også har vært brukt intensivt over lang tid.

- Det er en stor utfordring å ha to millioner sau i utmarka sammen med store rovdyr. Opprinnelig har sauen vært et fjelldyr som geita, og den beskyttet seg mot rovdyr ved å flykte opp i bratte berg.

- Når vi etter hvert gjorde sauen til et flatlandsdyr ble den forsvarsløs, den tunge dalasauen i enda større grad enn den mer lettbeinte spjelsauen, forklarer Hjeljord.

At sauen ikke lenger har et naturlig forsvar mot villmarkens farer er én ting. At sauedriften har vokst kraftig i Norge og andre land hvor store rovdyr har blitt utryddet, er en annen viktig historisk betingelse.

Når rovdyra kommer tilbake møtes de av en ekstensiv sauedrift som ikke er vant med naturlig fiender, og uten tilsyn i utmarka blir sauen et lett bytte.

- Vi kan slå kategorisk fast at det ikke er mulig å ha frittgående sauer i et ulverevir. Myndighetene har da også lagt ulvesonene mot grensa til Värmland, hvor det er lite sau.

- Det finnes ellers effektive tiltak som gjetere og gjeterhunder, men dette koster å administrere i et land med så høye timelønninger som Norge.

Tar sin mindre slektning

Ulven er fryktet og hatet av mange i bygde-Norge, men også av jegere som opplever at jaktbikkja selv kan bli den jagede.

- Dette er et reelt problem med ulven, og det er nok i stor grad løshundjegere, i særdeleshet harejegere, som har båret tap. Foreløpig er det ikke funnet fram til tiltak, for eksempel noe som kan heftes på hundene så ulven unngår dem, opplyser Hjeljord.

Vi hører om foreldre som er redd for å sende barna på skolevei, og om voksne mennesker som ikke tør bruke utmarka. Men er ulven virkelig farlig for mennesker?

Rødhette og virkeligheten

- Vi vet jo at det var mye rovdyr i Norge på 1800-tallet, og at gjeting av husdyr ble utført av barn helt ned i åtte-ni års alder på denne tiden. Til tross for dette finnes bare ett dokumentert tilfelle av at ulv har drept et menneske i Norge, og det var for 200 år siden.

- Teoretisk kan en ung ulv som blir vant til å ferdes nær mennesker, og dermed på lang sikt mister respekten for oss, være farlig. At en ulv løper ut av skogen og snapper et barn er nærmest utenkelig, og det skjer jo heller ikke.

Men så var den frykten da, som kanskje har vokst seg sterk fordi det i lang tid ikke fantes andre ulver enn den som spiste Rødhette i eventyret.

Frykten for ulv

- Vi vet jo ikke mye om hvor redde folk var før i tiden da det var mye ulv i skogen. Men siden det veldig sjelden skjedde noen ulykker er det jo naturlig å trekke slutningen at folk fikk et mer reelt begrep om risikoen enn vi har i dag, avslutter Olav Hjeljord.

Hjeljord og UMBs Institutt for naturforvaltning står bak rapporten “Ulv i Østfold”, et av bakgrunnsdokumentene for rovviltmeldingen som ble vedtatt i 2004.

Olav Hjeljord holdt i fjor foredrag for en interessert Østfold-delegasjon fra Stortinget og har vært aktiv i det skandinaviske samarbeidsprosjektet Skandulv.