Forskningsprosjektet DICE viser at ungdom som får teater og drama i undervisningen scorer bedre på en rekke områder sammenlignet med medelever som ikke får denne undervisningen.

Det internasjonale prosjektet har pågått i to år, og er gjennomført i 12 land med nesten 5 000 ungdommer i alderen 13–16 år som informanter.

Drama i skolen virker

– Elevene i gruppen som jevnlig deltar i aktiviteter innen drama og teater i undervisningen, føler seg tryggere i lesing, forståelse av oppgaver og i å kommunisere.

Det sier førsteamanuensis Kari Mjaaland Heggstad, prosjektleder for forskergruppen i Norge.

Dramaelevene viser også mer empati, takler bedre stress og er flinkere til å løse problemer. De trives bedre på skolen og liker skoleaktiviteter bedre enn den gruppen som ikke får dramaundervisning.

– Elever som får teater og dramaundervisning, er betydelig mer tolerante overfor både minoriteter og utlendinger. Dessuten er de mye mer aktive borgere ved at de viser mer interesse for å stemme og for å uttrykke meningen sin offentlig, understreker Heggstad.

– I tillegg viser DICE at gode dramapedagogiske verktøy kan utvikles for å nå kompetansemål som vanligvis ikke nås gjennom tradisjonelle skolefag, påpeker hun.

DICE og PISA

I oktober arrangerte Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon og dramaseksjonen en nasjonal forskningskonferanse i Bergen der hovedfunnene i DICE-prosjektet ble presentert.

Prosjektlederen for DICE, Ádám Cziboly, redegjorde for bakgrunnen til forskningsprosjektet og understreket at DICE er det første kvantitative forskningsprosjektet innen drama.

– Vi har forsøkt å komplementere PISA-undersøkelsen ved å måle ferdigheter som PISA ikke fanger opp. Håpet er at noen av de verktøyene vi har utviklet, kan bli implementert i PISA og andre forskningsprosjekter i tiden framover, sa Cziboly.

Finland satser på drama

– Det er selvsagt ærefullt å være det første landet som presenterer DICE-prosjektet. Men her er det mange som har løftet i flokk, ikke minst vil jeg framheve alle dramalærerne som har stilt opp og åpnet klasserommene for oss, sier Kari Mjaaland Heggstad.

Førsteamanuensis Stig A. Eriksson har også deltatt i den norske forskergruppen. Han påpeker at dramafaget i Norge kun er nevnt under samlebetegnelsen kunstfag i læreplanen.

– Det sier noe om statusen til faget i vårt skolesystem. Finland som gjør det bra i PISA-tester, har definert drama som eget fag i læreplanen.

– Det vitner om en forståelse av hvor viktig det er å utdanne hele mennesket, ikke ensidig satse på noen få såkalte kjernefag, understreker Eriksson.

Et av målene med forskningsprosjektet har vært å utvikle en publikasjon for skoleverket, lærere og dramapedagoger. Boken som heter Making a World of Difference, beskriver ulike dramapedagogiske praksiser innenfor drama og teater i undervisning.

Lenker:

Websiden til DICE-prosjektet

Last ned ressursboken Making a World of Difference