Hver femte norske kvinne har en eller flere ganger hatt urinveisinfeksjon.

Når du først har fått det, er sjansene også store for at du får det igjen. Det kalles tilbakevendende urinveisinfeksjon.

Den mest brukte behandlingen mot dette er antibiotika. Det er også gjort forsøk med akupunktur.

Men både forskere og myndigheter blir stadig mer opptatt av å redusere bruken av antibiotika blant annet på grunn av antibiotikaresistens.

Hva om de som blir rammet av urinveisinfeksjon får vaksine i istedenfor?

Mener kvinner ikke snakker om det

Forskere har foreløpig bare testet vaksinen på mus. Likevel mener de selv at resultatene er lovende.

– Tilbakevendende urinveisinfeksjon er først og fremst sett på som en kvinnesykdom, sier forsker Nicole De Nisco ved Universitetet i Texas i en pressemelding.

Hun er en av forskerne bak den nye vaksinen.

– Selv om det er vanlig, spesielt hos kvinner som har vært gjennom overgangsalderen, er det noe kvinner selv snakker lite om, sier hun.

Hvorfor lage vaksine?

Resistente bakterier er blitt et alvorlig problem verden over.

Likevel er forebyggende behandling med antibiotika er et av de mest brukte og anbefalte tiltakene for å forebygge tilbakevendende urinveisinfeksjon.

– Selv om du får bakteriene bort fra blæren, blir de værende igjen andre steder i kroppen. Og de kan lett bli resistente mot den antibiotikaen som har blitt brukt, forteller De Nisco.

– Når pasienter får antibiotikaresistens, vil de til slutt slippe opp for alternativer, sier hun.

For mange vil det å kontinuerlig gå på antibiotika i tillegg gi bivirkninger og plager, og hver påfølgende infeksjon blir vanskeligere å behandle, ifølge forskerne.

Norsk forsker mener det er spennende nyheter

Ingvild Vik er forsker ved Institutt for samfunn og helse på Universitetet i Oslo.

Hun mener det er spennende med nye vaksiner mot UVI.

– Hvis vi får en god og effektiv vaksine, vil det både kunne bidra til redusert antibiotikabruk og bedre livskvalitet for de aktuelle pasientene, sier hun til forskning.no.

Bakterier er mer kompliserte enn virus

Men hvordan virker egentlig den nye vaksinen?

Vaksiner fungerer vanligvis slik at en liten del av et virus eller bakterie blir sprøytet inn i kroppen vår.

Dette får immunsystemet vårt til å produsere antistoffer mot viruset eller bakterien, slik at vi blir beskyttet mot sykdom.

Men det er forskjell på virus og bakterie.

Det å lage vaksiner mot bakterier er vanskeligere fordi de er mye større og mer kompliserte enn virus.

Urinveisinfeksjon skyldes som regel infeksjon av bakterien E. coli.

Hvorfor det er vanskeligere å lage vaksiner mot bakterier?

– Immunforsvaret virker litt annerledes mot bakterier enn mot virus, forklarer immunolog og professor Anne Spurkland til forskning.no.

– Dessuten er virus mye enklere bygget opp enn bakterier, sier hun.

Derfor har det sannsynligvis vært lettere å lage vaksine mot virus enn bakterier.

– Samme type bakterie kan også finnes i et stort antall varianter, som også kan gjøre det vanskelig å lage en vaksine som vil passe for et bredt utvalg av alle sammen, sier Spurkland, som er ansatt ved Universitetet i Oslo og en ekspert på vaksiner.

Vaksineteknologi som ikke har funket før

Til tross for dette har forskerne fra Texas altså klart å lage en vaksine mot bakterieinfeksjonen urinveisinfeksjon.

Men utfordringene stopper ikke her.

Den nye vaksinen er en såkalt helcellevaksine. Dette er i utgangspunktet en gammeldags vaksine som forskere i liten grad har lykkes med tidligere, forteller Spurkland.

– Helcellevaksine betyr at hele bakterien brukes som vaksine, sier hun.

– Den har ikke lykkes tidligere fordi vaksinen raskt ryddes av veien av medfødte immunceller, slik at de cellene som skal lage antistoffer, ikke får nok å «arbeide med» i lang nok tid, sier Spurkland.

Cellene varer altså ikke lenge nok i kroppen til at de klarer å lage antistoffer.

Nano-bur

Forskerne fra Texas har imidlertid løst dette problemet.

De plasserer bakteriene i et slags «nano-bur» der de holder cellene fanget og beskyttet. Da får ikke de medfødte immuncellene slippe til og heller ikke fjernet dem, forklarer Spurkland.

– Dermed blir bakteriene i vaksinen værende i kroppen i lenger tid, og det tilpassede immunforsvaret får anledning til å lage antistoffer som kan beskytte mot infeksjon, sier hun.

Forskerne fra Texas tror den nye helcellevaksinen vil kunne tilpasses andre bakterieinfeksjoner som for eksempel streptokokker og tuberkulose.

Men det å utvikle nye vaksiner er komplisert, dyrt og tar lang tid. Så det er uvisst når en eventuell vaksine både mot urinveisinfeksjon og de andre bakterieinfeksjonene vil bli brukt på folk.

Referanse:

Michael A. Luzuriaga m.fl: Metal–Organic Framework Encapsulated Whole-Cell Vaccines Enhance Humoral Immunity against Bacterial Infection. American Chemical Society. November 2021. DOI: 10.1021/acsnano.1c03092. (Sammendrag)

—————-

Saken ble oppdatert 5. desember kl. 12.44.