Folkehelseinstituttet (FHI) lanserte den nye Smittestopp-appen rett før jul. Den 14. februar hadde 859 600 lastet den ned på mobilen sin. Flere tusen nye laster den ned daglig.

Etter lansering ble foreløpig dagsrekord satt den 26. januar, da 96 300 personer lastet den ned. FHI regner med å runde en million nedlastinger snart.

- Vi nærmer oss 20 prosent av befolkningen over 16 år, så det er bra. Men vi håper vi kommer opp i en enda større oppslutning. Jo flere som bruker den, desto bedre nytte gjør den, sier Gun Peggy Knudsen i FHI til forskning.no. Hun er assisterende direktør i FHI og ansvarlig for appen.

Varsler tilfeldige nærkontakter

Smittestopp er utviklet for å varsle brukerne dersom de har vært nær personer som senere testes positivt for covid-19.

Håpet er at de som uvitende kan ha vært utsatt for smitte, tester seg.

De som tester positivt, må isolere seg og varsle familiemedlemmer, venner og arbeidskolleger og andre de husker at de har vært i kontakt med.

Appen er særlig nyttig hvis du ikke kjenner den som er smittet, eller dersom du som smittet ikke husker hvem du var i nærheten av i dagene før du testet positivt.

- Typisk vil dette gjelde ukjente personer som du tilfeldig har vært i nær kontakt med i butikker, store arbeidsplasser, restauranter, sier Knudsen.

Vet ikke hvor mange som er varslet

Den første versjonen som ble lansert i fjor vår, ble i praksis ulovlig å bruke, da Datatilsynet kritiserte den sentrale lagringen av opplysninger for å være i strid med personvernet.

- Den nye appen har klare begrensninger for oss, når det gjelder å få vite effekten av varslinger. Varsling skjer lukket mellom mobilene, uten at vi får innsyn i dette, sier Knudsen.

FHI vet derfor ikke hvor mange personer som er blitt varslet om at de har vært i nærheten av en smittet.

Når en person blir meldt smittet, sender mobilen varsel til de mobilene som har vært i nærheten de siste dagene før testen.

Tok tre dager å registrere

Søndag skrev VG om en kvinne som i forrige uke prøvde å registrere seg som smittet i Smittestopp, men fikk beskjed om at testresultatet ikke ble funnet. Først etter tre dager gikk registreringen inn.

Assisterende direktør Gun Peggy Knudsen i FHI sier til avisen at det er første gang de har fått melding om dette.

Dette kan muligens forklares av en feil som oppsto tirsdag i overføringen av testsvar fra laboratoriet ved OUS til MSIS ved FHI, opplyser hun til VG.

Dermed kom testsvaret ikke inn i MSIS før fredag, da ble feilen rettet, forklarer hun. Knudsen håper det ikke har vært et problem for altfor mange brukere.

900 personer smittet

Det eneste Folkehelseinstituttet har innsyn i, er antallet som laster ned appen, og hvor mange som registrerer seg som smittet.

Hittil har 964 meldt seg som smittet. På det meste registrerte 40 seg som smittet på én dag, som var den 26. januar.

Det er brukeren selv som registrerer at de er smittet i appen.

- Om du har testet positivt, går du selv inn på appen og melder deg som smittet. Du må logge deg inn med BankID, forklarer Knudsen.

Vet ingenting om bosted

Appen vil så sende ut varsel til dem du har vært i nærheten av de siste dagene. Forutsetningen er at begge parter har lastet ned appen og at den er aktivert ved tidspunktet for kontakt.

Men hvor de som er blitt smittet bor, blir ikke registrert hos FHI.

- Vi vet ingenting om verken alder, kjønn eller bosted på dem som bruker Smittestopp. Verken hvilke kommuner de bor i, eller fylker, sier Knudsen.

Bruker Bluetooth

Den nye appen bruker teknologi som er utviklet av Apple og Google.

- Appen kringkaster og mottar signaler via bluetooth med andre mobiltelefoner i nærheten, forklarer Knudsen.

Da må den være aktivert. Den forrige appen ble kritisert for å tappe mobilen for mye strøm.

- Du kan enkelt aktivere den når du går ut, og skru den av når du har kommet hjem for å spare strøm, forklarer Knudsen.

Utmattelse er vanligste symptom

Folkehelseinstituttet går glipp av mye informasjon om spredning og varsling ved at all informasjon nå er lukket mellom brukerne.

For å få mer innblikk i symptomer som kan skyldes koronavirus, har FHI invitert 35 000 deltakere til å svare på spørsmål hver uke.

- Vi kaller det Symptometer, som blant annet gir svar på forskjellen i symptomer hos dem som har testet positivt fra dem som har testet negativt, sier Knudsen.

Blant deltakerne oppga 31 prosent at de har blitt testet for koronavirus minst en gang siden august 2020. Av disse fikk 2 prosent påvist viruset.

Dobbelt så mange oppga at de var sliten eller utmattet, blant dem som testet positivt.

Feber, smak og lukt, muskelsmerter

Flere hadde feber. Endret smak- og luktesans var likevel det symptomet med desidert størst forskjell. Over ni ganger så mange som testet positivt, oppga dette symptomet.

Muskel eller leddsmerter var også mer utbredt. Tre ganger så mange med positivt testresultat oppga dette. Dobbelt så mange hadde hodepine. Hoste var også noe mer utbredt.

Det samme gjaldt appetittmangel, tung pust, og svimmelhet. Flere hadde også diaré, magesmerter og kvalme.

Sår hals og rennende nese ikke typisk

Rennende nese var vanlig i begge gruppene, men ikke påfallende mer utbredt blant dem som testet positivt enn blant dem som testet negativt.

Flere oppga sår hals blant dem som testet negativt, enn blant dem som testet positivt.

- De fleste som testet seg, gjorde det på grunn av opplevde symptomer. Men flere ble også testet som følge av arbeid. De som hadde vært i kontakt med smittede, hadde størst sannsynlighet for positivt prøveresultat.

Referanser:

FHI: Nøkkeltall fra Smittestopp, oppdatert 12. februar 2021.

FHI: Resultater fra Symptometer, oppdatert 7. februar 2021.

les også

Slik regner FHI-forskerne på hva som er lurt å gjøre hvis koronasmitten blusser opp igjen