Det er omtrent som om den venstre sida av verden har sluttet å eksistere. Pasienter med hemispatial neglekt spiser bare maten på den ene sida av tallerkenen, kler bare på halvparten av kroppen, legger bare sminke på den ene halvdelen av ansiktet, leser bare teksten på den ene sida av arket og ignorerer generelt folk, lyder og hendelser som befinner seg på feil side.

Det er som oftest venstresida som får lide. Det er fordi det rare syndromet skyldes skader i høyre isselapp, for eksempel etter et slag. Denne delen av hjernen styrer med oppmerksomhet til begge sider av kroppen, mens lappen på venstrelappen bare er opptatt av høyresida. Er høyre isselapp ute av spill, blir all informasjon fra venstre arkivert under kategorien “komplett uvesentlig”.

Normale sanser

Man skulle kanskje tro at mennesker med hemispatial neglekt er lite oppmerksomme på venstresida på grunn av feil med hørselen eller synet, men det stemmer ikke. Sanseapparatene som skal fange inn informasjonen er som oftest helt fine. Derimot bestemmer hjernen seg for at opplysningene er uinteressante.

Pasientene kan faktisk legge merke til saker som skjer på venstresiden også, hvis det ikke kommer inn noen form for informasjon fra høyre. Det skjer imidlertid ikke spesielt ofte i vanlig hverdagsliv, og resultatet er at signalene fra venstre stort sett blokkeres helt.

I et forsøk undersøkte noen forskere en pasient som så ut til å være blind i det venstre synsfeltet. Når hun kikket rett fram, kunne hun nemlig ikke se noen ting på venstresida. Snudde hun derimot hodet litt mot høyre, dukket også synsinntrykkene i det venstre synsfeltet opp. Med kroppen vendt mot venstresiden, kunne hun altså se den!

Ikke skrullete

Det er ikke bare synet og hørselen til menneskene med hemispatial neglekt som har trøbbel med venstresida. Noen pasienter kan også ha problemer med å røre på den venstre delen av kroppen, og enkelte benekter rett og slett at den eksisterer.

Selv høyrehånda kan bli motvillig hvis den får beskjed om å nærme seg saker til venstre i rommet. De hardest rammede pasientene kan til og med føle et intenst hat til sin venstre halvdel, og gjøre ærlige forsøk på å mishandle den.

Nå tenker du kanskje at mennesker med hemispatial neglekt er helt skrullete, men det er langt fra tilfelle. Mentale tester har nemlig vist at pasientene er normalt intelligente og fungerer greit sosialt. (I hvert fall så lenge du sitter i stolen til høyre.) Men hvordan ser virkeligheten til disse menneskene ut? Den kjente hjerneforskeren V. S. Ramachandran fra University of California, San Diego satte opp et speileksperiment for å forstå mer.

Speiltesten

Professoren satte opp speil til høyre for fire mennesker med hemispatial neglekt, slik at pasientene kunne kikke til høyre og likevel se alt som foregikk på venstresida. Men selv om forsøkspersonene var fullstendig klar over hvordan et speil virker, ble det full forvirring da forskerne holdt fram en penn eller en sjokolade til venstre for kroppen.

Alle fire kunne tydelig se tingene som ble holdt fram i speilet, men da de ble bedt om å ta dem med hånda, ble resultatene temmelig bisarre. Pasientene prøvde resolutt å stikke høyrehånda inn i speilet.

- Tingene er utenfor rekkevidde, mente en av forsøkspersonene, mens to av de andre konkluderte med at pennen og sjokoladen befant seg inne i eller bak speilet. En av pasientene gjorde til og med flere forsøk på å stikke lanken bak speilet for å få fatt i sakene.

Bisarr logikk

Ramachandran mener en forklaring kan være en slags merkelig, logisk slutning. Det er som om pasienten sier til seg selv, “Siden refleksjonen er i speilet, må pennen være til venstre. Men venstre eksisterer ikke i min verden, så derfor må den være inne i speilet”.

Det er imidlertid også mulig at resultatet skyldes skader som hindrer pasienten i å reagere riktig på informasjonen fra speilet, skriver Ramachandran.

Uansett er det tydeligvis ikke nok å vise pasientene at det finnes ei venstreside, for at de skal forandre sitt noe forvrengte bilde av virkeligheten. Men kanskje resultatene fra videre speileksperimenter kan føre til metoder som gjør prosessen kjappere? Forskerne mener i hvert fall at det fremdeles er mye interessant å finne ut om virkelighetsforståelsen til de skadede hjernene.

Og hvilke parti menneskene med hemispatial neglekt stemmer? Vel, de har jo ikke hørt noe nevneverdig spennende fra venstresida i det siste?

Referanse:

V. S. Ramachandran, E. L. Altschuler & S. Hillyer, Mirror agnosia, Proceedings of the Royal Society of London 264, side 645-647, 1997.

Lenker:

Proceedings of the Royal Society: Mirror agnosia

University of Colorado: Hemispatial Neglect Syndrome