Ordet terrorisme kommer fra latin: terrere som betyr å skape frykt. Publikums respons på terrorisme, dvs den frykten terroren skaper, er en del av innholdet i definisjonen.

Under perioden med den kalde krigen dominerte tre former for terrorisme; den statsstøttede terrorismen som ble gjennomført mot en kjent fiende, trening og bruk av terrorister lik den Øst-Tyskland og andre østblokkland benyttet, og ulike former for terror som ofte ble assosiert med nasjonale selvstyregrupperinger. Slutten på den kalde krigen hadde imidlertid en pasifiserende effekt på terrorismen.

Fornyet fenomen

Men det betyr ikke at terrorismen ble helt borte på 1990- tallet. Forskere innen området kaller det som nå skjer et fornyet fenomen innen en spesiell form for terrorisme generelt og den ultimate terroristhandling spesielt.

Jessica Stern spesifiserer i sin bok “The Ultimate Terrorists” fra 1999 at radikale islam er en viktig kilde til den nye formen for terrorisme. Terrorgrupper som er motiverte av religion blir mer og mer vanlig.

Av elleve internasjonale terrorgrupper som ble identifisert av Rand Corporation i 1968 var ingen klassifisert som religiøst motiverte.

I 1994 ble en tredjedel av de 49 internasjonale gruppene som var identifisert, klassifisert som religiøse. Og forskning viser at religiøse grupper er mer tilbøyelige enn andre grupper til å benytte masseødeleggelsesvåpen.

Også Bruce Hoffmannn i sin bok “Inside Terrorism” fra 1998 gjør viktige observasjoner. Han finner at antall terroraksjoner gikk ned på 1990-tallet, men aksjonene økte i sin dødelighet og ikke minst understreker han at det er mer sannsynlig at terrorister i fremtiden vil benytte seg av masseødeleggelsesvåpen.

Islam

Fremveksten av religiøs inspirert terrorisme på 1990-tallet må ses i sammenheng med en generell islamsk vekkelse.

Shiia-delen av Islam inspirerte den iranske revolusjonen, mens Sunni-Islam ligger nærmere hjertet av den moderne internasjonale terrorismen.

Forsker Thomas Hegghammer ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) sier i en rapport at ideologisk representerer Al`Quaida en blanding av to ulike retninger innen Sunni-Islam.

Den ene retningen kalles jihadisme og regner offensiv jihad (hellig krig) som en individuell plikt for alle muslimer. Jihadister er politisk-religiøse revolusjonære som søker å etablere islamsk styre gjennom bruk av vold mot regimer de anser som vantro.

Den andre retningen kalles Salfisme og søker en bokstavtro tolkning av de religiøse skriftene. Hos Al`Quaida blandes de to retningene og utgjør dermed en større trussel. Salafi-jihadistene har et globalt fokus for sin militære kamp og de appellerer til individet i stedet for den nasjonale lojalitetsfølelsen. Men alle terrororganisasjoner må ses i en politisk kontekst, slik også med Al`Quaida, skriver forskeren.

Al`Quaidas ideologi

Hegghammer mener at krigen i Afghanistan på 1980-tallet fungerte som en smeltedigel for Jihad og Takfid- gruppene. I denne perioden knyttes saudi-arabiske og egyptiske grupperinger sammen. Muslimer fra mange land står nå sammen mot en felles ekstrem fiende som de definerer som den vestlige verden, og USA spesielt. State Departement i USA viser til rapporter der 40 prosent av all terrorvirksomhet på 1990-tallet har vært rettet mot amerikanske statsborgere eller amerikanske fasiliteter.

Mange vendte hjem etter krigen i Afghanistan, men noen ble igjen og dannet Al`Quaida. Navnet Al `Quaida betyr den solide basen, og under oppbyggingen av Al`Quaida er det tre personer som er sentrale. Det er Bin Laden som bidrar med penger, Ayman Al Zawahiri som er den som bidrar med ideologien og Abdallah azzam utvikler doktrinen om Al`Quaida al-sulba.

I de første årene er det lite vi vet om Al`Quaida, men Gulfkrigen var et vendepunkt for gruppen. Bin Laden utvises fra sitt hjemland Saudi- Arabia i 1991 og flytter til Sudan. Under konfliktene i Sudan fra 1991-96 driver gruppen imperiebygging.

Opp på det globale plan

I Afghanistan i perioden 1996-2001 bygges Universitas Quaida opp. Forskere mener Al `Quaida bør ses på som en utdanningsinstitusjon og en storbedrift. Fokuset flyttes fra regionalt nivå og opp på det globale plan. Kollektivet blir satt til siden og martyriets status øker. “En dag i Afghanistan er like mye verdt som 1 000 dager i moskeen”, sa Bin Laden til The Times i 1996.

Pensum og de pedagogiske fremstillingene var standardiserte. Rekruttene fikk en grunnleggende militærutdanning og mulighet til å spesialisere seg innen for eksempel sabotasje eller sprengningsteknikkker. De to viktigste egenskapene organisasjonen så etter hos sine rekrutter var styrke i den religiøse troen og evnen til å forholde seg rolig i pressede situasjoner. Helt sentralt er det at rekruttene har hatt mulighet til å bo sammen under treningen. De sov sammen, ba sammen og trente sammen. Slik ble det skapt en sterk innebygd lojalitet. I samme periode gir Taliban-regimet Al`Quaida mulighet for territorium.

Hegghammer mener at Al`Quaidas mulighet til å kontrollere egne geografiske områder har vært helt sentral for gruppens etablering av infrastruktur og dermed egen utvikling. Slik kunne de drive sine treningsleirer i fred og dessuten bygge et eget laboratorium der de testet utviklingen av kjemiske og biologiske våpen.

Gruppen drev også systematisk PR-virksomhet og hadde etterretningstjeneste som drev egen nyhetstjeneste. Man regner med at rundt 10 000 personer har deltatt i prosjektet og at ca 1 500 har gjennomført hele kurset.

Fremtidige scenarier

Hegghammer peker på flere ulike fremtidsutsikter for Al`Quaida. En mulighet er at selve organisasjonen overlever, men finner seg et nytt fristed. Afrika kan være et slikt egnet fristed som peker seg ut. Nettopp dette kontinentet har mange “Afghanistan-lignende” land. Med det menes regimer som er svake eller har kollapset - et fenomen verden bør være oppmerksom på. En amerikansk forsker har sagt det på denne måten:

“Før Al`Quiada kapret fly, kapret de stater”.

En annet scenario som Hegghammer trekker frem er at organisasjonen overlever og møtes i cybercpace og den tredje tanken og den forskerne ser på som den mest sannsynlige, er at Al`Quaida splittes opp i nasjonale grupperinger og på denne måten kan gjenskapes et annet sted, men nå på lokalt nivå.

Aksjonen på Bali under ledelse av Jamaia Islamia er et eksempel på dette. Hegghammer understreker derfor at det kan være helt avgjørende for vår fremtidige sikkerhet å bidra til utvikling og stabilitet i “glemte land”.

Terrorforskere mener også å kunne peke på et annet moment for å skape større sikkerhet.

I en FFI-rapport fra terrorprosjektet “Terra” vises det til at multilateralt samarbeid muligens vil kunne motvirke internasjonal terrorisme. Multilateralt samarbeid vil kunne tjene som en korreksjon til debatten om strategiske implikasjoner av terrorisme og såkalte asymmetriske trusler som den vestlige verden står overfor fra transnasjonale terrorister, heter det i rapporten.