- Retorikken er en ledestjerne

- Retorikken kan kalles en ledestjerne. Den følger forskeren, og kaster lys over det som sies, sier Johan Tønnesson.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Retorikken fratar ordene sin uskyld. Vi forestiller oss ofte at ordene vi bruker på en enkel måte avbilder virkeligheten. Men ordene skaper nye bilder av virkeligheten. Dette gjelder også når vi tilsynelatende skriver nøkternt og vitenskapelig, sier Johan Tønnesson, professor i sakprosa.

Tønnesson er leder for den 3. nordiske retorikkonferansen ved Universitetet i Oslo, som går av stabelen 18. - 20. mai. Konferansen arrangeres av Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN), i samarbeid og med støtte fra Det humanistiske og Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

Ikke bare overtalelsesteknikk

- Dette betyr ikke at “alt er tekst”, slik det var på moten å hevde på universitetene for noen år siden. Virkeligheten finnes, enten det er snakk om en blomst eller om fenomenet “kjærlighet”. Men retorikken har gitt oss ganske gode briller til å se hvordan virkelighetsbildene formes, sier han.

- Også perspektivet vi velger, gir bestemte bilder. Hvis jeg for eksempel skal beskrive en plass, kan jeg legge vekt på det sosiale, ved at den er en møteplass, eller på det tekniske og arkitektoniske ved plassen, forklarer han.

- Man gjør dermed et utvalg, man velger ut hvilke ord man bruker, og dette er retoriske valg. Mange tror at retorikk bare dreier seg om helt spesielle virkemidler og om knallhard overtalelsesteknikk, men alt vi foretar oss språklig, har et retorisk aspekt, sier Tønnesson.

Både teori og praksis

De siste ti årene har retorikkfaget som forskning og utdanning vært i framgang. Med etableringen av tidsskriftet Rhetorica Scandinavia i 1997 ble det utarbeidet et nordisk samarbeid, og det er avholdt to nordiske konferanser, i Örebro og København.

Sentrale emner for årets konferanse i Oslo vil være praktisk retorikk og vitenskapsretorikk, i samfunnsmessig og historisk perspektiv.

- Praktisk retorikk dreier seg om hvordan retorikk som fag kan gjøre deg i stand til å tenke kritisk og kommunisere bedre, forklarer Tønnesson.

- Det er et dobbelt perspektiv; retorikk kan brukes til både kritikk og konstruksjon, det er både teori og praksis.

Aristoteles

'Aristoteles brukte retorikken som et verktøy for forståelse.'
"Aristoteles brukte retorikken som et verktøy for forståelse."

Professor Malcolm Heath vil snakke nettopp om forholdet mellom retorikkens teori og praksis. Han henter sin kunnskap både fra antikken og fra i dag.

- Dessverre har mange en forestilling om retorikk som en skitten overtalelsesteknikk full av fine lureord. Men Aristoteles utviklet retorikken som et verktøy for å forstå argumentasjon og diskusjon, sier Tønnesson.

- Selv de minste ord har en retorisk kraft i seg.

Vitenskapens retorikk

Det andre temaet som tas opp, er vitenskapens retorikk. Tønnesson forklarer det slik:

- Når vi holder foredrag eller skriver vitenskapelige oppgaver, er det en allmenn holdning at det vi skriver bare er tørre fakta. Men retorikerne mener at måten vi snakker og skriver på selv er med på å prege vitenskapen. For noen tiår siden hevdet enkelte at vitenskap “bare” var retorikk, men de fleste vitenskapsretorikerne har moderert seg.

- Et viktig bidrag innen vitenskapsretorikk kommer fra den amerikanske vitenskapsteoretikeren, Alan Gross. Han har nylig gitt ut en viktig bok som heter “Starring the text”, en tittel som blant annet viser til at retorikken kan være en ledestjerne for vår forståelse av vitenskaplige tekster.

Hva kan retorikken bidra med?

- Retorikk kan gjøre oss flinkere til å analysere vitenskaplige tekster, og til å bli bedre formidlere, sier han.

- Man deler språket inn i tre bevismidler; ethos, logos og patos. Selv om man legger vekt på bare ett av disse tre, er man likevel alltid ansvarlig for de andre to også, forklarer han.

Hoveddisiplin

- Ethos står for troverdighet. Hvis man snakker til noen, men ikke har troverdighet, får man ikke utviklet logos, som kan kalles bevisførselen eller overbevisningen. For å overbevise, må du snakke sannferdig, ellers risikerer du jo å bli avslørt. Og har man ikke en viss porsjon pathos, altså hvis man ikke beveger tilhøreren, fungerer ikke kommunikasjonen.

- Dyktige retorikere vet ofte å spille på tilhørerens følelser, nettopp uten å måtte overdrive sine egne. Disse midlene er sterke analytiske redskap, også for å forstå vitenskaplige tekster, sier Tønnesson.

- Samtidig har disse retoriske begrepene en så lang historie at de hjelper oss til å forstå hva fortidens tenkere snakket og skrev om. Retorikken var nemlig lenge en helt selvfølgelig hoveddisiplin i alt akademisk liv i Europa, og alle lærde benyttet retorikkens termer.

Fag i framgang

Språk bidrar til å skape og forme virkeligheten, og Tønnesson mener det er en sammenheng mellom språk, kommunikasjon og virkelighet.

- En øyeåpner for mange var boken “Methaphors we live by”, skrevet av de amerikanske språkforskerne i Lakoff og Johnson i 1980. Den viser at metaforer ikke bare er for poeter, men at de brukes hele tiden. Hvis man sier at saken er i boks, bruker man en metafor.

'-Konferansen retter søkelyset mot en rekke sammenhenger hvor retorikk er viktig, sier Johan Tønnesson.'
"-Konferansen retter søkelyset mot en rekke sammenhenger hvor retorikk er viktig, sier Johan Tønnesson."

- Eller hvis man i et kjærlighetsforhold proklamerer at “vi begynner å gå hver vår vei,” bruker man en metafor, hvor man beskriver forholdet som en reise.

Hvorfor tror du retorikk er et fag i framgang?

- Retorikkens framgang står i sammenheng med at dyktighet i kommunikasjon er blitt en langt viktigere suksessfaktorer enn før i alle yrker, sier Tønnesson.

- Fra å bli satt til å lage “dingser,” har det blitt mer og mer nødvendig at vi skal bedrive god kommunikasjon for at virksomheten skal gå bra. Det er her retorikerne kommer inn: de kan sette fingeren på hva som fungerer og hva som ikke fungerer, sier han.

- Retorikk kalles ofte talekunst, men retorikerne har alltid vært seg bevisst at det ikke bare er snakk om formfullendte taler. Som retoriker må man foregripe publikums tilstedeværelse. Man må bli bevisst situasjonen man er i, sier han.

Hva er det som gjør retorikk så interessant?

- Det som er mest interessant med retorikk, er at den hjelper oss til å forstå kommunikasjon. Det er mer og mer tekstene og kommunikasjonen vi lever av. Konferansen retter søkelyset mot en rekke sammenhenger hvor retorikk er viktig - fra undervisning via prekener til samfunnsplanlegging, avslutter han.

Den 3. nordiske retorikk-konferansen, 18.-20. mai 2006

Institutt for lingvistiske og nordiske studier

Powered by Labrador CMS