Norske universiteter og høgskoler oversvømmes i disse dager av kunnskapstørste studenter klare for forelesninger og kollokvier. Men når de står ferdige om noen år, er de utstyrt med vidt forskjellige digitale ferdigheter, alt etter hvor og hva de studerer.

Det viser Norgesuniversitetets kartlegging av bruk og tilrettelegging av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) ved norske høyere utdanningsinstitusjoner fra 2009. Utviklingen i den informasjonsteknologiske verden går lynraskt, men ved mange norske utdanningsinstitusjonen brukes denne teknologien ennå tradisjonelt.

Det er store forskjeller i utbredelse og bruk av IKT, og betingelser for bruk av IKT i norsk høyere utdanning. Forskjellene betyr at studenter ved norske universiteter og høgskoler får ulik erfaring med bruk av IKT i løpet av utdanningen sin.

Ulikhetene finnes både mellom ulike institusjonstyper og fagområder, og internt i disse. Studenter som velger samme type utdanning vil derfor kunne oppleve betydelige forskjeller i bruk av IKT i studiet.

Holdningene til de fagansatte har her mye å si, og bruken blir dermed tilfeldig: De studentene som opplever mye bruk av IKT i undervisningen, har gjerne vært så heldige å møte på en ildsjel på feltet. Det er bekymringsfullt at studenter er avhengig av enkeltpersoner for å tilegne seg variert og bred kunnskap om IKT-bruk.

Uutnyttet potensial i digitale verktøy

Det å kunne bruke digitale verktøy er nå innført som en femte grunnleggende ferdighet i skolen. IKT er altså satt på dagsorden, men det må mer enn oppmuntring til for å lykkes. Stortingsmeldingen ”Gjør din plikt – krev din rett”, som dannet grunnlaget for Kvalitetsreformen, hadde også optimistiske visjoner for hvordan ny teknologi ville bidra til mer studentaktiv undervisning.

Disse forhåpningene har bare delvis slått til. Som eksempel bruker studenter og ansatte ved norske læresteder datamaskiner ofte, men det begrenser seg gjerne til enkle funksjoner som tekstbehandling og søk på internett.

Endringene som en følge av innføringen av IKT er dermed mindre enn ventet. Det er fremdeles et unyttet potensial i å bruke digitale verktøy til mer studentaktiv og samarbeidsrettet undervisning.

Wikier, blogger og diskusjonsforum krever engasjement og oppfølging fra både studenter og fagansattes side, og kan bidra til et mer spennende og aktivt læringsmiljø. Det er imidlertid nesten bare ildsjelene som tar verktøyene i bruk, og i mange studier er denne måten å bruke IKT på ennå helt fremmed.

I bruk, men ikke i studiene

SMS er den mest utbredte kommunikasjonskanalen til studentene seg i mellom, deretter kommer sosiale nettverk og chat. Studentene bruker altså teknologien allerede i det daglige, de bruker den bare ikke direkte i tilknytning til studiene sine.

Sosiale nettverk og digitale formidlingskanaler som Facebook og Twitter kan brukes til mer enn å fortelle hva du har gjort i helga. Det kan også brukes som en plattform for læring gjennom diskusjon, formidling av kunnskap og å presentere funn og reflektere over egen læring.

Digitale læringsplattformer som Fronter eller It’s Learning er innført på de fleste lærestedene, og brukes av det store flertallet. Men det er den administrative bruken som dominerer, med formidling av beskjeder eller forelesningsplansjer.

Riktignok kan man si at det er positivt at flertallet har tatt i bruk slike verktøy, og at den digitale terskelen dermed er overskredet. Det som gjenstår er en mer studentaktiviserende og mer pedagogisk bruk, som for eksempel diskusjonsforum.

Gode eksempler

De gode eksemplene finnes heldigvis også: Ved NTNU får naturfagsstudentene en videohilsen fra foreleser Axel Strømme et par dager før de skal på forelesning. Der gjennomgår han det som skal skje, og gir de et par oppgaver de må løse gjennom å åpne læreboka. Dette er god bruk av IKT gjennom mobilteknologi, det er studentengasjerende og nyskapende.

Strømme mener selv videosnuttene gir langt mer motiverte og lærevillige studenter. De får hjelp til å finne bakgrunnen for et problem, men problemet må de løse selv. Video-oppgavene gjør de ikke sløvere, men mer aktive, hevder Strømme. I høst er det fjerde året han holder på med ”videovitaminene” sine, og forhåpentligvis får han snart følge av flere rundt på universiteter og høgskoler.

Lærer- og pedagogikkutdanningene står i særstilling når det gjelder bruk av IKT. Disse studentene skal ikke bare tilegne seg gode IKT-ferdigheter for sin egen del. De skal også lære bort kunnskapen i sitt framtidige yrke. Lærerutdanningene bør nettopp derfor være opptatt av kreativ og variert bruk av IKT: som hyppigere bruk av film og digitale spill som læringsverktøy.

De fagansatte ved disse utdanningene legger også i større grad til rette for at studentene skal bruke ulike læringsressurser, og de oppfordrer studentene til å være aktive i diskusjonsforum eller blogger. Det er likevel et stykke igjen til at alle lærerstudenter får god nok opplæring i å bruke teknologi i undervisningen. Dette er viktig for å unngå digitale skiller i skolen i framtiden.

Alderen er ikke digital

Så hva kan vi gjøre for at utviklingen skal gå den veien vi vil? Det er ingen vits i å vente på at ungdom som har fått digitale formidlingskanaler inn med morsmelka, skal bli lærere. Tidligere utredninger har hevdet at det finnes en sammenheng mellom alder og motivasjon til å ta i bruk IKT, men vår undersøkelse bekrefter ikke dette.

Tvert i mot ser vi at alderen ikke er digital. Det som betyr noe er de fagansatte holdninger til bruk av IKT, ikke om de er 25 eller 55. Det nytter derfor ikke å sette sin lit til at fagansatte går av med pensjon eller at Facebook-ungdommen tar over. Det må tas grep nå, og da må man se på de organisatoriske forholdene ved lærestedene.

Noe av det viktigste lærestedene må ta tak i er å forankre bruk av IKT i strategier og planer, og dra det ned på et konkret nivå. Da må strategien også gjenspeiles i emnebeskrivelser, fagplaner, i opplæringstiltak og støtteordninger.

Konkrete tiltak må til

Utdanningene må integrere IKT i eksamens- og vurderingsformer, de må legge til rette for at studentene kan samarbeide og la IKT bli en naturlig del av det. Digitale mapper bør tas i bruk på andre måter enn ren tekst, og man bør bruke funksjoner i Fronter og It’s Learning som aktiviserer studentene mer.

Lærestedene må videreutvikle bruk av forelesningsplansjer eller presentasjoner, og ta i bruk andre digitale læringsressurser. Dette krever også fokus på opphavrett og deling, og opplæring i utvikling og bruk av digitale læringsressurser. De må i tillegg satse på innovasjon i utvikling av eksisterende og nye studier. Da vil vi se en mer nyskapende og studentaktiviserende bruk av IKT etter hvert.

Norgesuniversitetet står nå på trappene til å gjennomføre en ny undersøkelse for å avdekke IKT-bruk ved norske utdanningsinstitusjoner. Vi håper at utviklingen har gått i riktig retning siden sist, og at det gløder i dataskjermer på norske universiteter og høgskoler i høst.

Norgesuniversitetet er et statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. Formålet er å bidra til bedre bruk av IKT i høyere utdanning, mer fleksibel læring og samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv.

Les mer om Norgesuniversitetets IKT-monitor her