Colosseum har stått i 2.000 år. Kan vi lære av romerne?
Byggebransjen er en av de største CO2-synderne, særlig betongproduksjon. Kan bygging bli bæredyktig med romerske metoder?
Betongbygningene Colosseum og Pantheon i Roma har så langt holdt i nesten 2.000 år.
I Norge regner vi med at betongbygninger varer i minst 100 år, ifølge Betong Norge.
Kan vi lære noe av de gamle romernes byggemetoder? Hva var de det gjorde med betongen som har fått de majestetiske søylene til å holde seg i så mange år?
I en ny studie ser forskere fra USA og Colombia på hva som gjør romersk betong så holdbar og om det kan være fornuftig å ta i bruk de gamle oppskriftene og metodene igjen.
Byggebransjen står for omtrent 30 prosent av verdens totale CO2-utslipp, og betong er utropt som en av de store klimasynderne. Derfor er bransjen sulten på nye og grønnere metoder og teknikker.
En ekstra sterk oppskrift
Det at romerne brukte aske fra vulkaner, kalt pozzolan, sammen med lokale italienske steiner og bygningsrester, ga en spesielt sterk betong, ifølge forskerne.
Oppskriften skiller seg fra vår moderne betong, som består av industrielt produsert sement tilsatt sand, grus, stein og vann.
Men er de romerske metodene mer klimavennlige?
Både ja og nei, sier forskerne.
For selv om den romerske betongen holder veldig lenge, er den ikke mer bærekraftig å produsere enn moderne betong. Det sier forsker Daniela M. Martinez fra Universidad del Norte i Colombia.
– I motsetning til det vi tror, vil det å gjenoppta romerske betongoppskrifter og bruke dem med moderne teknologi, ikke redusere CO2-utslipp eller energimengden under produksjonen, sier hun i en pressemelding.
Martinez er hovedforfatteren av den nye studien.
Bra eller dårlig for miljøet?
I noen tilfeller slipper romersk betong faktisk ut mer CO2 enn dagens betong, ifølge forskernes beregninger.
Likevel mener de ikke at romersk betong skal avskrives i en mer bærekraftig produksjon.
Den lange holdbarheten gjør nemlig at det trengs færre ressurser for å reparere og erstatte betongen, slik vi ofte gjør med moderne bygninger, skriver de.
Færre skadelige stoffer i romersk betong
En fordel med romersk betong er at den avgir færre stoffer som nitrogen- og svoveloksid, ifølge forskerne. Disse stoffene er helseskadelige å puste inn.
Men forsker Per Goltermann ved Danmarks Tekniske Universitet sier at dette ikke er et argument for å gå tilbake til de gamle betongoppskriftene.
– Det er veldig små mengder av disse skadelige stoffene i vår moderne betong, sier han.
Goltermann er skeptisk til hvordan forskerne skiller mellom romersk og moderne betong.
– Det finnes mange typer moderne betong, så å sette dem opp som to faste størrelser, gir ikke så mye mening, sier han.
– Vi jobber faktisk også med å bruke aske i vår moderne betong.
Romerske slaver stampet betongen
Goltermann mener at den lange holdbarheten til romersk betong også skyldes den spesielle måten romerne behandlet betongen på.
– De romerske slavene som bygde Colosseum og Pantheon i Roma, stampet betongen sammen med en stokk for hånd. Det tok enormt lang tid, men det var ikke mangel på slaver den gang.
Ifølge betongforskeren er oppskriften på en veldig holdbar betong å bruke så lite vann som mulig i blandingen med sement, grus og sand.
– Denne stampemetoden gjorde at man kunne slippe unna med å bruke veldig lite vann. Det gir en enormt stabil betong, sier Goltermann.
Stål er den store synderen i betong
I dag har vi ikke tid til å stampe betongen for hånd. Derfor bruker vi mer vann og sement i betongen, slik at den blir lettere å jobbe med, forklarer Goltermann.
– At blandingen inneholder mer vann, gjør at betongen blir litt mer utsatt for frost og lettere sprekker, sier han.
– Men hvis man har laget en god konstruksjon og en god betongblanding, kan den vare veldig lenge. Kanskje ikke i 2.000 år, men nærmere et par hundre.
Det er likevel noe helt annet som er den største forskjellen mellom moderne og romersk betongbygging, ifølge betongeksperten.
I motsetning til romerne, bruker vi armert betong. Stålstenger og armeringsjern gjør betongkonstruksjonen mer stabil og gjør at vi trenger mindre betong.
Men når stålet ruster, kan vi måtte bryte opp betongen og lage ny armering med helt ny betong, forklarer Goltermann.
– Så den helt store synderen er egentlig vår moderne stålarmering, sier han.
Mye tykkere vegger enn i dag
Goltermann er helt enig i at romerne var rå til å bygge.
– Når bygg varer i 2.000 år, er det oppsiktsvekkende og helt klart verdt å se nærmere på, sier han.
Men om vi skulle gått tilbake til romersk betong, ville det hatt mange konsekvenser for måten vi bygger på.
I stedet for stålarmering, bygde romerne buekonstruksjoner under tak og broer. Disse ga tyngde og stabilitet, slik at broene ble hengende og takene ikke falt i hodet på folk.
Det ville gått ut over de horisontale takene våre, som gir ekstra takhøyde i for eksempel boligblokker, sier han.
Bygningene ville også få tykkere vegger.
– Holdbarheten på de gamle romerske bygningene skyldes også veggtykkelsen. For eksempel er veggene i Pantheon to meter tykke, sier Goltermann.
– Vi kan godt lage noe slikt i dag også, men vil vi virkelig ha så tykke vegger? I dag er veggene våre mellom 15 og 30 centimeter. Det sparer oss for en del materiale. Så det er en avveining mellom holdbarhet og materialer.
Goltermann påpeker dessuten at verden og våre behov kan endre seg mye på bare få år. Bærekraft handler ikke kun om holdbarhet, men også om muligheten for gjenbruk og ombygging av bygninger.
– Det kan være vanskelig å forutse hva vi vil trenge om 2.000 eller bare 50 år, sier han.
Kilde
«Is ancient Roman concrete more sustainable than modern concrete?», Cell Press, 2025
© Videnskab.dk. Oversatt og redigert av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
Opptatt av teknologi?
Følg den nyeste utviklingen innen kunstig intelligens, energi, sosiale medier og roboter med nyhetsbrev fra forskning.no.
