- På grunn av endret klima vil omfanget av skogskader komme til å øke i tiden fremover, sier forsker Svein Solberg ved Norsk institutt for skogforskning.

Forskningsprosjektet RegClim presenterte nylig et mulig scenario for hvordan været vil bli i de nærmeste 50 årene. Konklusjonen var at klimaet i Norge vil bli varmere, våtere og villere, med heftigere vinder og nedbørsdager.

Frostskader

Ved varmere vårvær på Østlandet, kan for eksempel mange trær bli lokket for tidlig ut med bladvekst. Med en ustabil værsituasjon kan dette føre til frostskader.

- Og med sterkere vinder langs kysten, kan vi oppleve at mange trær blir revet overende, ved såkalte rotavrivninger. Allerede i dag har vi sett skader på mange trær på grunn av økende vind langs kysten, sier Solberg.

Tre strategier for trær

På grunn av trærs lange levealder må skogbrukere tenke 100 år fremover når de investerer. De må tenke langsiktig når de skal tilpasse seg nye værsituasjoner. Solberg nevnte tre mulige strategier på en konferanse om effektene av klimaendringer og hvordan ulike næringer kan tilpasse seg slike endringer. Konferansen ble arrangert av CICERO og forskningsprogrammet KlimaEffekter.

De tre strategiene er som følger:

• Spre risikoen ved å blande ulike treslag, hvor sjansen blir større for at et flertall av dem vil trives i et kommende klima.
• Skifte treslag, som passer det klima vi kan forvente oss. De kan skifte til for eksempel bøk og eik, som er mer robuste overfor varmere klima og voldsomme regnbyger og vinder, enn de typiske norske tresortene, som gran, furu og bjørk.
• Gi mer plass til hvert enkelt tre, slik at de utvikler større og sterkere stammer.

- Kan det derfor være bedre med såkalt naturlig drift, hvor man hugger ned enkelte trær, istedenfor flathogst av begrensede områder?

- Det kan være skummelt på for eksempel Østlandet fordi trærne da blir utsatt for vind. Faktum er at mengden trær har økt mye i Norge de siste 100 årene fordi vi har sluttet med slik plukkhogst og gått over til flathogst.

Større avlinger

Bøndene i Norge høster kun noen måneder etter at de sår. De trenger derfor ikke å tenke like langt fremover som skogbrukerne. Tilpasningene til nye klimaforhold synes derfor langt enklere for bøndene.

- Med ulike tilpasninger kan klimaendringene øke avlingene, påvirke kostnader og gi muligheter for nye vekster, sier Ivar Gaasland ved Samfunns- og næringslivsforskning i Bergen.

- Dette kan få konsekvenser for produsentene, samt for konsumentene og skattebetalerne som finansierer den årlige jordbruksstøtten på om lag 20 milliarder kroner.

I følge RegClim sine beregninger kan vi forvente en temperaturstigning opp til 1,5 grader i løpet av de nærmeste fem årene. Gaasland forteller at norske bønder kan vente seg en økning i avling per dekar på mellom fem og 30 prosent, avhengig av vekst og klimasone, hvis gjennomsnittstemperaturen øker med én grad.

- Dermed kan samme produksjon oppnås med mindre areal. Klimaendringen kan derfor gi betydelige gevinster dersom målsettingene ved jordbrukpolitikken er knyttet til vareproduksjon og selvforsyning.

Lite konkurransedyktig jordbruk

Men Gaasland tror ikke eksport av norske jordbruksvarer, i noe betydelig skala, vil bli lønnsomt, selv med en slik klimaendring som er skissert opp av RegClim.

- I tillegg vil et mer liberalistisk handelssystem redusere gevinstene fra norsk landbruk ytterligere. Det vil derfor være de kollektive godene som vil være viktig for landbruket i fremtiden, sånn som opprettholdelse av kulturlandskap og sysselsetning i distriktene.

- Om målsettingene er knyttet til arealbruk, kulturlandskap og distriktssysselsetting, vil gevinstene ved klimaendringen være betydelig mindre. I et slikt tilfelle vil det normalt kreves mer statsstøtte for å opprettholde samme arealbruk, sier Ivar Gåsland.

Tiltak og tilpasninger

- For mange næringer kreves det i dag tilpasninger til nye værtyper. Men tilpasninger må ikke sees som et alternativ til tiltak for å redusere de menneskeskapte klimaendringene, sier professor Dag Olav Hessen ved Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Hessen mener det er viktig med verste-tilfeller-scenarioer fra klimaforskere, for å se på hvordan naturen kan forandre seg.

- På denne måten kan ulike yrkesgrupper tenke seg hva slags tilpasninger de blir tvunget til å gjennomføre for at næringen skal overleve.