Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Saturns måne viser deg fortiden

Saturns måne Phoebe ligner det materialet som dannet det ytre solsystem for 4,6 milliarder år siden. Å undersøke Phoebe blir derfor som å gå inn i en tidsmaskin.

Harald Aastorp frilansjournalist

Publisert 02.07.2004 - 05:00

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Saturn

I romersk mytologi var Saturn jordbruksguden, og Saturn har gitt navnet til det engelske navnet på lørdag; saturday.

Saturn er den nest største planeten i vårt solsystem. Den roterer likevel så fort at døgnet bare er litt over ti timer langt. Til gjengjeld bruker den nesten 30 jordår på sin ferd rundt Solen.

Saturn ligger nesten ti ganger så langt unna Solen som Jorden, og lyset fra Solen bruker nesten en time og tyve minutter på å nå Saturn.

Cassini-Huygens ble skutt opp i 1997, og har brukt nesten syv år på den tre og en halv milliarder kilometer lange ferden. Skulle man ha reist så langt med for eksempel 100 kilometer i timen, ville man ha brukt nærmere 4 000 år på reisen.

Saturn er berømt for sitt enorme og vakre ringsystem. Det er likevel så lite materiale i ringene at om man presset alt sammen til en klump, ville den ikke ha blitt mer enn 100 kilometer i diameter.

Saturn er en gassplanet, og den har mindre tetthet enn vann. Saturns diameter ved ekvator er nesten ti ganger så stor som Jordens. Til nå er det observert 31 måner rundt Saturn.

11. juni passerte romsonden Cassini-Huygens Saturns måne Phoebe på bare 2 000 kilometers avstand. Allerede 1. juli skal sonden gå inn i bane rundt Saturn.

Bildene som ble tatt av Phoebe er nærmest sensasjonelle. De inneholder langt flere detaljer enn vi har mulighet til å trykke på denne siden. Månen ser ut som om den virkelig har vært i krigen, overstrødd med kratere som den er.

Ligner ikke noe annet vi har sett

Phoebe ligner ikke på noe annet man har hatt mulighet til å undersøke i solsystemet. Denne månen ser ut til å være en blanding av is, stein og karbonholdige stoffer.

Sammensetningen kan ligne på materialet i Pluto og Neptuns måne Triton, men man har foreløpig ikke kunnet undersøke verken Pluto eller Triton på samme måte som man nå undersøker Phoebe.

- Vi ser også spektrallinjene til materiale vi ennå ikke har identifisert, sier Dr. Roger Clark ved US Geological Survey.

Ligner en komet

På forhånd trodde man Phoebe kunne være en asteroide, men dataene så langt tyder på at denne månen heller er en relikvie fra den gang solsystemet ble dannet. Spektralanalyser og målinger av energiutstrålingen viser mineraler, karbondioksyd og hydrokarboner som ligner det man ville ha funnet i en komet.

Den gang solsystemet ble dannet var denne typen materiale sannsynligvis ganske vanlig. Noe gikk med til å bygge de ytre planetene, resten ble slynget ut i det som kalles Kuiperbeltet utenfor planetene.

Det er fra dette Kuiperbeltet de såkalte kortperiodiske kometene kommer. Kort vil i denne sammenheng si kometer med en omløpstid på under 200 år. Phoebe har altså aldri vært i Kuiperbeltet - den kom seg ikke med dit da de andre dro.

I 1981 kunne Voyager 2 vise bilder av Phoebe, men de var tatt fra mer enn to millioner kilometers avstand. Cassinis bilder er fullstendig overlegne og kan vise detaljer ned til noen få titalls meter.

Phoebe

I gresk betyr Phoebe “klar, lys og ren”. Navnet blir noen ganger gitt betydningen flink. Phoebe, eller Foibe, skal ha vært datteren til Uranus og Gaia. Phoebe skal også ha vært moren til Leto. Månen Phoebe er meget mørk. Gjennomsnittlig diameter er 214 km. Den ble oppdaget i 1898 av W. H. Pickering.

'Tegning av slik det skal se ut når Huygens forlater Cassini for å lande på Titan. Huygens skal kunne tåle en oppvarming opp til 18 000 grader kelvin under nedstigningen gjennom Titans tette atmosfære. (Illustrasjon: ESA/NASA)' — "Tegning av slik det skal se ut når Huygens forlater Cassini for å lande på Titan. Huygens skal kunne tåle en oppvarming opp til 18 000 grader kelvin under nedstigningen gjennom Titans tette atmosfære. (Illustrasjon: ESA/NASA)"

Cassini-Huygens er et samarbeidsprosjekt mellom NASA, ESA og ASI (Italias romorganisasjon). Gjennom den europeiske romorganisasjonen (ESA) deltar også Norge.

Cassini er navnet på selve fartøyet, Huygens er navnet på modulen raketten har med seg. Huygens skal etter planen lande på den store månen Titan 14. januar neste år, mens Cassini skal fortsette å kretse rundt Saturn og Saturns måner.

På vei til Saturn har sonden vært oppe i en hastighet på omtrent 80 000 kilometer i timen, relativt til jorden. Da den passerte Phoebe var hastigheten relativt til Saturn i overkant av 20 000 kilometer i timen.

På grunn av den enorme avstanden til Solen ga man opp å bruke solpaneler som energikilde. I stedet bruker man varmen fra nedbrytningen av ikke mindre enn 32,8 kg plutonium, noe som skapte kontroverser (se under).