Uforberedt på kriser

Det går knapt en dag uten at vi kan lese om en eller annen form for krise som rammer norske bedrifter.

Medieeksponering av kriser kan føre til redusert salg av produkter og tjenester, og kan også gi langvarige skader på bedriftens omdømme.

Tenk bare på E.coli-bakteriene som fulgte med på kjøpet i spekematen fra Gilde, stengning av restauranter på grunn av dårlige vedlikehold, SAS-fly som ikke flyr når de skal, forekomst av White Spirit på kjøpevannflasker, for å nevne noen få eksempler.

I verste fall kan en krise ramme så hardt at bedriften går over ende.

Det gjelder å være forberedt

Enkelte kriser kan til en viss grad forebygges. Andre kriser er uunngåelige. Da gjelder det å være forberedt med gode verktøy for krisehåndtering.

- Bedrifter som har etablert prosedyrer for krisehåndtering vil ha bedre forutsetninger for å redusere skadeomfanget, fastslår førsteamanuensis Ragnhild Silkoset ved Handelshøyskolen BI.

Silkoset har, sammen med Christian Unsgaard fra Handelshøyskolen BI, gjennomført en undersøkelse om krisehåndtering blant 202 norske bedrifter fra ulike bransjer.

Kriser i sikte

Så mange som 25 prosent av bedriftene som deltok i undersøkelsen, oppgir at de har blitt rammet av én eller flere kriser i løpet av de to siste årene. Nesten sju av ti norske bedrifter tror de kan bli rammet av en alvorlig krise i løpet av de nærmeste årene.

Da er det kanskje ikke så rart at mer enn ni av ti bedrifter hevder at de vil kunne håndtere en uforutsatt krise på en tilfredsstillende måte. Det er bare så synd at langt færre bedrifter har etablert verktøy for effektiv krisehåndtering.

Bare en tredjedel av bedriftene oppgir at de har etablert eget kriseteam. Halvparten av bedriftene oppgir at de har utviklet kriseplan for virksomheten. Bare i overkant av fire av ti bedrifter har utviklet krisekommunikasjonsplan. Kun 22 prosent av bedriftene har egen krisetelefon.

Mangler kunnskap

- Resultatene tyder på at bedriftene er urealistisk optimistiske i forhold til egen evne til å håndtere krisen tilfredsstillende. Undersøkelsen viser at bedriftene mangler de verktøyene som skal til hvis og om krisen oppstår. Da hjelper det ikke så mye å ha store forventninger til egen krisehåndtering, sier Ragnhild Silkoset.

Det er også verdt å merke seg at bare halvparten av intervjupersonene (daglig leder eller markedsdirektør) oppgir at de har god kunnskap om krisehåndtering.

Lederens engasjement er et viktig suksesskriterium i krisehåndtering.

- En leder må erkjenne at en krise kan oppstå, og krisen vil ikke vente på at du får på plass de nødvendige verktøy for krisehåndtering.

Handlingsplan for kriseledelse

Kriseledelse handler om mye mer enn å takle media under selve krisen. Det handler om å gjenoppbygge tillit og renommé dersom kriser oppstår.

Bedriftskulturen spiller ofte en viktig rolle i dette arbeidet. Bedriften kan forberede seg gjennom å utvikle et tankesett, sette sammen et kriseledelsesteam, simulere potensielle kriser og jobber for et felles verdisyn i bedriften.

Ragnhild Silkoset og Christian Unsgaard har på bakgrunn av studien om krisehåndtering utarbeidet tre praktiske råd til norske bedrifter:

1) Ledelsen må bruke tid og ressurser til å etablere tiltak som helt konkret tar for seg hva som skal gjøres under en krise. Når krisen oppstår er det helt avgjørende at mekanismene og prosedyrene for krisehåndtering er på plass.

2) Bedriften må iverksette et system for kontinuerlig overvåkning av eksterne og interne kilder for å oppdage potensielle kriser. Det brukes for lite ressurser på å oppdage og forebygge kriser.

3) Lederne må prioritere tid og ressurser på å forberede seg for kriser. Det kan gjøre gjennom å øve regelmessig på ulike krisescenarier og arbeid for øke bevisstheten i bedriften om prosedyre for håndtering av kriser.

Artikkelen er basert på en populærvitenskapelig artikkel, En empirisk kartlegging av norske bedrifters forventninger til egen krisehåndtering, av Ragnhild Silkoset og Christian Unsgaard. Publisert i Magma nr. 04/2006.