Du går hutrende ut i kulda for å tenne en etterlengtet sigarett. Du har god samvittighet – ingen utsettes jo for passiv røyking. Det er i hvert fall det du tror.

En ny studie viser at selv om du befinner deg i et rom der ingen har røykt, kan du fortsatt være utsatt for giftige stoffer og gasser som stammer fra sigaretter.

Det er logisk at det kan ha helseeffekter på samme måte som passiv røyking, mener forsker.

Ikke så røykfritt likevel

Røykeloven ble innført i 2004, og de siste 16 årene har flere restriksjoner og reguleringer kommet på løpende bånd. Du får ikke lenger tenne en sigarett rett ved inngangen til et sykehus – dette for å forebygge passiv røyking. Nå kan det se ut som om passiv røyking i en eller annen form er vanskeligere å forebygge enn som så.

Det viser seg at giftige kjemikalier henger igjen i klær lenge etter at røyken har blitt stumpet.

Studien, som nylig ble publisert i Science Advances, tok utgangspunkt i en godt ventilert og røykfri kino, der luftkvaliteten ble målt før folk kom inn i salen og underveis i filmen.

Forskerne fant betydelige mengder av 35 ulike stoffer som finnes i tobakksrøyk.

Mellom én og ti sigaretter i lufta

Mengden av stoffene som ble målt i lufta i kinosalen, tilsvarte mellom én og ti sigaretter i form av annenhånds røyk.

Forskerne bak studien tror at i et mindre og dårligere ventilert miljø vil konsentrasjonene bli langt høyere. De trekker fram biler, tog, barer og små rom i private hjem som steder der konsentrasjonen av giftige stoffer fra tobakksrøyk fort kan bli høy.

Inger Torhild Gram er lege og professor ved Institutt for samfunnsmedisin ved UiT Norges arktiske universitet. Hun syns studien og funnene er svært interessante.

– Når noen er ute og røyker og for eksempel kommer og setter seg ved siden av deg på bussen kjenner du jo at det stinker røyk. Luktmolekylene blir med inn på bussen og da er det ganske logisk at disse flyktige, kreftfremkallende stoffene også blir med – det vil si at det ikke bare er luktmolekylene. Jeg må si at jeg aldri har tenkt på dette før, sier Gram.

Hun syns foreløpig det er vanskelig å si noe om eventuelle negative helseeffekter, ettersom stoffene er såpass uttynnede.

– At det kan være helseskadelig med disse kreftfremkallende stoffene (fra tredjehånds røyking, journ. anm) vet vi jo ingenting om, men alt er doser og respons: Det er mengden, fortsetter Gram. Hun forteller at flyvertinner på røykfylte fly fikk lungekreft selv om de ikke røykte selv, og dette var med på å avdekke risikoen ved passiv røyking.

– Det må gjøres flere studier for å se helseeffekten av dette, men vi har jo ikke tenkt på å ha denne typen spørsmål i spørreskjemaene våre – vi spør jo om de er utsatt for passiv røyking, men ikke tredjehånds, sier Gram. Hun forsker selv på blant annet helseeffekter ved røyking og forebygging av kreft.

Noen tåler mer enn andre

Gram er klar på at selv mindre mengder sigarettrøyk kan være dødelig, men det kommer an på personen.

– Det er alltid en kombinasjon av arv og miljø. Noen tåler passiv røyking veldig dårlig, mens andre kan røyke aktivt mange sigaretter selv uten at de får kreft. De som er ekstra mottagelige, for eksempel for å få hjerte- og karsykdommer eller hjerneslag av passiv røyking, der kan man jo tenke seg at selv tredjehånds røyking kan være med på å starte eller forverre en prosess, sier Gram.

Hun presiserer at man vet for lite om tredjehånds røyking foreløpig, men mener at det handler om «dose og respons»; du får en viss dose av noe, og spørsmålet er da hvor mottakelig du er for å utvikle sykdom med den dosen. Allerede vet forskere at noen er spesielt sensitive overfor sigarettrøyk.

– Det er veldig mange av de som har uttalt astma som fortsatt holder seg unna plasser hvor det kan være folk som står ute og røyker og så kommer inn igjen, poengterer Gram.

Strengere lover?

Ny kunnskap rundt flere av tobakkens negative effekter kan også få sosiale og kulturelle følger. Karl Erik Lund er seniorforsker innen rusmidler og tobakk ved Folkehelseinstituttet. Han er ikke i tvil om at mer kunnskap også vil føre med seg flere restriksjoner.

– Ja, det tror jeg. Disse grensene for hvor langt staten kan tillate seg å gå for å forsvare oss mot vår egen dumskap, for å si det sånn, de er elastiske, men man trenger da nye legitimitetsgrunner. Først var det skaden som røyking forvalter på brukeren selv. Så, midt på 1980-tallet, kom fokuset på passiv røyking – og så fikk vi en lovgivning som beskyttet allmennheten mot eksponering av passiv røyking. Det er vel ikke mer enn fem, seks, sju år gammelt dette fokuset som nå kommer på tredjehånds røyking, forteller Lund.

Inger Torhild Gram erfarer på sin side at kunnskapsnivået rundt tobakk øker for hver studie som publiseres.

– Man sier jo alltid at «alle vet hvor farlig det er å røyke». Men det som viser seg er at desto mer vi forsker, jo farligere finner vi ut at det er. Så det er vel ingen som vet omfanget av hvor helsefarlig det er å røyke, sier Gram.

Som lege tror Gram at en del av løsningen er å få andelen aktive røykere ytterligere ned.

– For å beskytte tredjehånds røykere kan det jo tenkes at politikerne kan gi røykesluttpreparater på blå resept, for eksempel. For vi vet at de fleste som røyker har faktisk lyst til å slutte, så det finnes en del tiltak man kan bruke, fortsetter hun, og tror ikke nødvendigvis flere restriksjoner er det smarteste.

Økt stigma

Lund forteller at røykere allerede opplever stigma i samfunnet, og han tror ikke det blir mindre etter hvert som flere negative effekter av røyking kommer frem i lyset.

– Nå blir de vel i tillegg en forurensningskilde innendørs, hvis de har sittet i en stol eller etterlatt seg noen klær eller noe sånt. Det er et tveegget sverd, mener Lund. Han forteller at røykerne selv føler seg forfulgt og som en «pariakaste».

– Det er jo en adferd under avvikling, egentlig. I 2014 innførte Stortinget et vedtak hvor man vedtok å fase ut sigarettene på sikt. Altså, man har en visjon om et tobakksfritt samfunn, så røykerne er jo en gruppe under utfasing, enten man liker det eller ikke – og de har jo ingen forsvarere. De er etter hvert en litt marginalisert gruppe, de blir bare færre og færre, sier han, og legger til at røykerne ikke lenger har noen talsmann på Stortinget, slik eksempelvis Carl I. Hagen var i sin tid.

– Det er en gruppe som blir lettere å skalte og valte med for reguleringskåte politikere. Det blir verst for de gjenstående røykerne. Disse politikerne gjør ikke dette av vond vilje for å forfølge en gruppe, men for å trigge folk til å slutte å røyke. Men på ett eller annet tidspunkt må man også akseptere at det ikke er forbudt å gjøre noe dumt, poengterer han.

En nikotinfri fremtid?

Lund legger til at definisjonen av et tobakksfritt samfunn er noe uklar: Om det skal dreie seg om kun å fase ut sigaretter, eller alt som inneholder nikotin. I dag er det rundt ti prosent dagligrøykere, kanskje mindre, ifølge Lund. Han mener det er viktig å fokusere på mindre skadelige nikotinprodukter, for eksempel e-sigaretter, fremfor flere forbud.

– Hvis man forteller at det å dampe e-sigaretter er like farlig som å røyke, hvilket det absolutt ikke er – men mange røykere tror det – så har man jo ikke noe motiv for å gå til de mindre farlige nikotinproduktene, mener Lund.

Referanser:

Sheu, Roger., Stönner, Christof., Ditto, Jenna C., Klüpfe, Thomas., Williams, Jonathan., Gentner, Drew R. (2020). Human transport of thirdhand tobacco smoke: A prominent source of hazardous air pollutants into indoor nonsmoking environments. Science Advances. 6(10).