Bjørnen dropper frokosten for å unngå jegere
Ny forskning viser at menneskelig jakt gjør at bjørnene endrer spisevanene sine.
– Bjørnene endrer oppførsel og bevegelser for å unngå mennesker i jaktsesongen, sier doktorgradsstudent Anne Gabriela Hertel fra Norges Universitet for Miljø- og Biovitenskap (NMBU).
Hun har brukt de siste tre årene til å forske på hva skandinaviske brunbjørner spiser og hvordan matsøket deres påvirkes av jakt.
Bærjakt i skogen
Bjørner er altetere som spiser både planter og dyr. Om høsten består dietten deres nesten utelukkende av skogsbær som blåbær og tyttebær. Faktisk avhenger bjørnene såpass mye av bær i denne perioden at hunnbjørner og ungene deres er tykkere i år med mye blåbær. Men det å spise disse bærene er ikke risikofritt.
– Slike bær finnes typisk i åpen skog og på hogstflater hvor bjørnene lett blir oppdaget av jegere, sier Hertel.
Bjørnene foretrekker også å lete etter bær om dagen når de er lettere å se. Dermed øker risikoen for å bli jaktet på enda mer.
Unngår visse områder
Ved hjelp av GPS-sendere og informasjon fra bjørnejegere har Hertel sett på hvordan bjørnene beveger seg i landskapet, hvor de spiser og når de gjør det.
– Resultatene mine viser at bjørnene unngår gode bærsteder hvor det er større sjanse for å bli skutt, sier Hertel.
Disse områdene har forskeren funnet ved å undersøke hvor og i hva slags type landskap bjørner er blitt skutt.
– De spiser mindre mat i jaktsesongen, og når de spiser, velger de steder med færre blåbær i perioden når faren er størst.
Den største risikoperioden i jaktsesongen er om morgenen, og Hertel har funnet ut at bjørnene utsetter spisingen til senere på dagen. Dette spisemønsteret går tilbake til normalen jakten er over.
Jakten endrer bjørnen
Hertel har også dokumentert at bjørner generelt unngår gode bærsteder dersom de også anses som risikofylte. De bjørnene som ikke unngår dem, har større sjanse til å bli skutt.
– Dette er en tydelig indikasjon på at bjørnebestanden er påvirket av jakt, og den kan på grunn av dette endres over tid, sier hun.
Dette kan påvirke antall unger. Matinntaket dikterer ikke bare bjørnens størrelse, men også produksjonen av avkom. Hunner i godt hold har større sannsynlighet for å få unger. Bjørnunger fra velfødde binner overlever bedre enn ungene til binner med lav vekt.
– For å minimere de negative effektene av å forstyrre bjørnens matinntak kan det være at forvaltningen bør utsette jaktsesongen til etter toppen av bærsesongen eller begrense tidspunktet på dagen når bjørnejakt er lov, avslutter Hertel.
Referanser:
Hertel, A.G. m.fl: Berry production drives bottom–up effects on body mass and reproductive success in an omnivore. Oikos (2017) doi:10.1111/oik.04515 (Sammendrag)
Hertel, A.G. m.fl: Temporal effects of hunting on foraging behavior of an apex predator: Do bears forego foraging when risk is high? Oecologia (2016) doi:10.1007/s00442-016-3729-8
