I tillegg til planetene, er det millioner av andre steiner og mange tusen kometer som surrer rundt solen. De fleste ligger i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, men det er mange som flyter rundt i rommet mellom planetene.

Forskere vet om 25 000 asteroider som går i baner som tar dem i nærheten av jorda, såkalte Near-Earth-Asteroids, ifølge NASA.

De aller fleste av disse kometene og asteroidene er sannsynligvis rester fra det tidlige solsystemet, for mer enn 4,5 milliarder år siden. Dette er stein og is som ikke endte opp som en del av noe større.

Men det finnes en annen, svært lite brukt kategori: Interstellare objekter. Dette er ting som har kommet fra et annet solsystem, og reiser fort nok til å ikke bli bundet i bane rundt solen.

Mest sannsynlig er de også rester fra andre solsystem, som har blitt kastet ut fra banen rundt hjemstjernen.

Solens gravitasjon får dem til å svinge innom solsystemet, før de er på full fart ut igjen.

Mellom stjernene

De er vanskelige å oppdage, og til nå kjenner forskere til bare to eksempler. Den første ble oppdaget i 2017, og fikk navnet 'Oumuamua. Denne oppdagelsen vakte stor oppsikt over hele verden, fordi 'Oumuamua ikke oppførte seg som noe annet i solsystemet.

Den kan være avlang og tynn, og oppfører seg litt som en komet - uten å se ut som en komet. Forskere har kommet med mange forklaringer på hva den kan være. Den israelske astronomen Avi Loeb mener man også må vurdere muligheten for at den stammer fra en utenomjordisk sivilisasjon.

Men det er altså oppdaget en annen besøkende fra et annet solsystem. I 2019 oppdaget amatørastronomen Gennadiy Borisov en komet som viste seg å være besøkende nummer to. Den var mindre mystisk enn 'Oumuamua, og er tydeligere en komet.

Men ikke en vanlig komet

Den fikk navnet 2I/Borisov, og nå har flere forskergrupper gjort nærmere undersøkelser av denne kometen. Det viser seg at den ikke er lik kometene som finnes her i nabolaget.

To studier i tidsskriftet Nature Astronomy går gjennom flere observasjoner av kometen, blant annet gjort med ALMA-teleskopet og VLT-teleskopet i Chile. Forskerne har blant annet undersøkt støvet og isen som kommer fra 2I/Borisov, for å se hva den er laget av, og hvordan den skiller seg fra våre egne kometer.

Den ene studien har undersøkt lys som er filtrert gjennom komethalen. Denne komethalen består av støv og is som forsvinner fra kometen på grunn av påvirkningen fra solen. Forskerne rapporterer om en spesiell signatur fra dette lyset, noe som tyder på at kometen er veldig upåvirket.

Dette kan bety at kometen aldri har blitt utsatt for så mye solstråling før, og at dette er første gang den er i nærheten av en stjerne. Forskerne sier også at signaturen minner om kometen Hale-Bopp, som var innom vår del av solsystemet i 1997.

Men 2I/Borisov virker enda mer urørt, mener forskerne.

Hale-Bopp hadde kanskje vært innom solen en gang før 1997, mener forskerne. Den har en ekstremt lang bane rundt solen, og vil ikke være i det indre solsystemet før rundt år 4385.

Den andre studien argumenterer for at støvet kommer av 2I/Borisov som små klumper, noe som også er annerledes fra kometene fra solsystemet. Her pleier støvet å være finere. Dette sier noe om forholdene i solsystemet hvor kometene ble til, mener forskerne.

Referanser:

Bagnulo mfl: Unusual polarimetric properties for interstellar comet 2I/Borisov. Nature Communications, 2021. DOI: 10.1038/s41467-021-22000-x. Sammendrag

Yang mfl: Compact pebbles and the evolution of volatiles in the interstellar comet 2I/Boriso. Nature astronomy, 2021. DOI: 10.1038/s41550-021-01336-w. Sammendrag