På ekspedisjon 65 jobbet de to astronautene Mark Vande Hei (til venstre) og Shane Kimbrough sammen for å installere et nytt toalett på ISS
På ekspedisjon 65 jobbet de to astronautene Mark Vande Hei (til venstre) og Shane Kimbrough sammen for å installere et nytt toalett på ISS

Å gå på do i verdensrommet kan være en guffen affære

I dag finnes det toppmoderne romtoaletter, men slik har det ikke alltid vært. Bli med på en annerledes reise gjennom historien til toalettene i verdensrommet.

«Skynd deg å gi meg en serviett, fort. Det svever en bæsj gjennom luften», sier astronaut Thomas P. Stafford.

«Det var ikke meg! Det er ikke en av mine», svarer kollegaen John Young.

«Jeg tror ikke det er en av mine», sier astronaut Eugene Cernan.

«Mine er litt mer klissete. Få den vekk», oppfordrer Stafford.

«Herregud», konkluderer Young.

Og så blir det stille.

Ja, ulykker kan skje hvor som helst.

I dette tilfellet var det mannskapet på Apollo 10 som opplevde at en bæsj plutselig svevde gjennom luften.

Mye har skjedd siden den gang. Vi begynner med romfartens aller første toalettbesøk som ... ikke var på et toalett.

Det er ingen tvil om at et romtoalett er en sofistikert konstruksjon. Her er NASAs skisse av funksjonene til toalettsystemet som ble brukt under Apollo-oppdragene
Det er ingen tvil om at et romtoalett er en sofistikert konstruksjon. Her er NASAs skisse av funksjonene til toalettsystemet som ble brukt under Apollo-oppdragene

De første astronautene brukte bleier

Ja, det stemmer. Det første toalettet i rommet var faktisk en bleie. Astronauten Alan Shepard ble den første amerikaneren i rommet, og han måtte utføre sine toalettbesøk i romdrakten.

Men i 1973 ble det lagt rør i rommet. Da hadde NASA bygget Skylab, USAs første romstasjon, hovedsakelig ved hjelp av materialer fra tidligere månelandinger.

Skylab hadde et av de første toalettene i verdensrommet. Det var designet for å håndtere både nummer én og nummer to.

I 1973 og 1974 flyttet Nasa grensene for langvarige bemannede romferder med Skylab, USAs første romstasjon. Med tre besetninger som gjennomførte hundrevis av vitenskapelige eksperimenter og enestående observasjoner av jorden og solen, la Skylab grunnlaget for romforskningsprogrammet på den internasjonale romstasjonen og for fremtidige ferder til månen og Mars.
I 1973 og 1974 flyttet Nasa grensene for langvarige bemannede romferder med Skylab, USAs første romstasjon. Med tre besetninger som gjennomførte hundrevis av vitenskapelige eksperimenter og enestående observasjoner av jorden og solen, la Skylab grunnlaget for romforskningsprogrammet på den internasjonale romstasjonen og for fremtidige ferder til månen og Mars.

Skylabs toalett var laget for å fungere i vektløs tilstand. Derfor lignet det ikke så mye på toalettene vi kjenner fra jorden.

«Vi skylder en stor takk til dem som designet det. Det fungerte mye bedre enn vi forventet, nesten feilfritt, og det sparte oss for mye tid», sa Joseph P. Kerwin, astronaut og pilot på Skylab 2-ferden, til Nasa etter ferden.

Her ses treningsmodulen Skylab med soverom, dusj i midten, spiserom og avfallshåndteringssenter, der toalettet var montert på veggen.
Her ses treningsmodulen Skylab med soverom, dusj i midten, spiserom og avfallshåndteringssenter, der toalettet var montert på veggen.

Toalettet var i utgangspunktet et hull i veggen med en vifte og en pose. Etter å ha brukt toalettet, måtte astronautene vakuumtørke avføringen med varme og kaste den i avfallstanken.

Her er det første toalettet på den russiske romstasjonen
Her er det første toalettet på den russiske romstasjonen

Sovjetunionens Saljut-program, en serie romstasjoner som ble skutt opp på 1970- og 1980-tallet, hadde også sitt eget toalett. Til tross for at Saljut-stasjonene var relativt enkle og besto av én enkelt hovedmodul.

I 1976 bygde amerikanerne romfergen. Den hadde et spesialbad med et innebygd toalettsystem kalt Waste Collection System (WCS).

WCS var konstruert slik at det ved hjelp av lufttrykk sørget for at avfallet, både flytende og fast, ble sugd ut av romfartøyet.

Toalettet ble brukt av astronauter på Atlantis-, Challenger-, Columbia-, Discovery- og Endeavour-ferdene.

Så hvordan fungerer det?

Den største forskjellen mellom et toalett på jorden og et i rommet er tyngdekraften.

Derfor er toaletter i rommet konstruert for å fungere uten hjelp av tyngdekraften.

WCS består av et toalett med fotstøtte, et håndtak for spyling og en sikkerhetssele som sikrer at astronauten ikke svever av gårde. Astronauten må klatre ned til setet, som har et vanlig hull slik vi kjenner det, men litt mindre.

Dette er det toppmoderne toalettet som romstasjonen fikk i 2020. Det kalles Universal Waste Management System og kan skille ut urin, som renses til drikkevann.
Dette er det toppmoderne toalettet som romstasjonen fikk i 2020. Det kalles Universal Waste Management System og kan skille ut urin, som renses til drikkevann.

En lang urinslange med en trakt i enden kobles til astronautens underliv når han eller hun skal tisse. Av hygieniske årsaker har hver astronaut sin egen trakt som sender urinen inn i toalettet.

Det faste avfallet lagres i et spesielt rom før det returneres til jorden eller slippes ut i atmosfæren, der det brenner opp.

På veggene i det lille toalettrommet er det rom for avfallsposer, hansker og våtservietter. Våtserviettene legges i avfallsposene, og det er også desinfeksjonsmidler, skrapeverktøy og annet utstyr tilgjengelig.

WCS har vært det bærende toalettsystemet siden den gang, og det har fungert. For det meste. Men vi må også ta med de gangene da toalettbesøk i verdensrommet skapte overskrifter på jorden.

Den kalde krigen på do

I 2009 var den kalde krigen i full gang igjen, men denne gangen var det på ISS.

Når man bor på den internasjonale romstasjonen, blir man en stor familie. Det betyr også at alle slåss om bruken av toalettet.

Den russiske kosmonauten Gennady Padalka tok kampen til nye høyder da han klagde i en russisk avis. Klagen gikk ut på at han ikke fikk lov til å bruke det amerikanske toalettet, som befant seg på den andre siden av romstasjonen.

Overraskende nok var ikke klagen rettet mot amerikanerne, men mot den russiske regjeringen, som i 2005 begynte å ta betalt av Nasa for bruk av russiske deler på ISS.

Amerikanerne svarte med å nekte russerne tilgang til amerikanske fasiliteter, inkludert romtoalettet.

I 2012 var den russiske kosmonauten Gennady Padalka med på en romvandring. Her kunne han dra nytte av at toalettbesøkene kunne styres av draktens innebygde systemer
I 2012 var den russiske kosmonauten Gennady Padalka med på en romvandring. Her kunne han dra nytte av at toalettbesøkene kunne styres av draktens innebygde systemer

Da toalettet gikk i stykker

Når et jordisk toalett går i stykker, ringer du rørleggeren. Men når et romtoalett til flere millioner dollar går i stykker, må astronautene brette opp ermene selv.

Alt på romstasjonen må kunne repareres av astronautene selv. Derfor er en del av den omfattende treningen astronautene gjennomgår før oppskyting, en spesialisering i toalettmekanikk.

Her kan du se det ødelagte toalettet som befant seg i servicemodulen Zvezda på ISS.
Her kan du se det ødelagte toalettet som befant seg i servicemodulen Zvezda på ISS.

Danske Andreas Mogensen har tidligere fortalt om den delen av treningen som foregikk ved Nasas treningsfasiliteter ved Space Centre Houston i USA.

Og i november filmet han denne videoen som viser hvordan det toppmoderne toalettet på ISS fungerer.

Men tilbake til historien.

I 2008 gikk romstasjonens eneste toalett i stykker. Toalettet var basert på luftsirkulasjon som samlet opp både urin og avføring. De to elementene er adskilt av en pumpe, og det var denne som gikk i stykker.

Astronautene som befant seg om bord på romstasjonen på det tidspunktet, måtte bruke toalettet i den russiske Sojuz-kapselen som var festet til romstasjonen. Problemet var at toalettet bare var bygget for å tåle noen få dagers bruk.

Vanskene med hovedtoalettet varte i et par uker. Derfor måtte astronautene bruke nødløsninger. På den tiden var det et oppsamlingssystem med poser som ble koblet til toalettet – og det var gjenbrukbare poser som måtte brukes om og om igjen.

Året etter ble romstasjonen utstyrt med et splitter nytt toalett til en pris av 19 millioner dollar, noe som forkortet toalettkøen betraktelig.

Peggy Annette Whitson er en amerikansk biokjemiker og NASA-astronaut. Hun har tilbrakt totalt 665 dager i rommet, noe som gjør henne til den kvinnen og amerikaneren som har tilbrakt lengst tid i verdensrommet.
Peggy Annette Whitson er en amerikansk biokjemiker og NASA-astronaut. Hun har tilbrakt totalt 665 dager i rommet, noe som gjør henne til den kvinnen og amerikaneren som har tilbrakt lengst tid i verdensrommet.

Likestilling på do

I 2020 kolliderte #MeToo-bevegelsen med livet på den internasjonale romstasjonen. Det var året da Nasa for første gang investerte i et toalett som også er egnet for kvinner.

The Atlantic skrev den gangen at det nye toalettet var et symbol på Nasas økende anerkjennelse av kvinnelige astronauter og deres behov.

Mens de eldre romtoalettene egentlig var designet for menn, hadde den nye modellen flere designelementer som gjorde den egnet også for kvinner.

2020-modellen hadde et vinklet sete og var litt mindre. Den nye formen skulle gjøre det lettere for astronautene å posisjonere seg, forteller daværende prosjektleder ved Johnson Space Centre, Melissa McKinley, til The Guardian:

– Å rydde opp etter et uhell er et stort problem. Vi vil ikke at noe skal slippe ut, sa hun og la til:

– La oss bare si at i vektløs tilstand kan alt sveve.

Nummer én er også blitt enklere for kvinner i rommet. Trakten har fått nytt design. Nå kan kvinner bruke den forlengede trakten til å tisse mens de setter seg ned, og så kan de levere nummer to i samme slengen.

– Før har det vært enten eller for de kvinnelige astronautene, sier Melissa McKindley.

Toppmoderne toalett som resirkulerer tiss

Det nye toalettet som astronautene fikk i 2020, har samme system som de tidligere toalettmodellene på romstasjonen.

Og akkurat som tidligere er det lufttrykk, ikke vann og tyngdekraft slik vi kjenner det fra jorden, som fjerner etterlatenskapene.

I tillegg ledes urinen i det nye toalettet inn i et resirkuleringssystem som genererer rent vann til drikke og matlaging.

Titan er et av metallene som innsiden av tønnen er fôret med for å motstå syren fra urinen. Dette er litt av et fremskritt, sa Nasa-astronaut Jessica Meir i 2020:

– Vi resirkulerer 90 prosent av alle vannbaserte væsker på romstasjonen, og det inkluderer tiss og svette, sa hun og la til:

– Når det gjelder urin på ISS, er dagens kaffe morgendagens kaffe.

Den pensjonerte kvinnelige stasjonssjefen Peggy Whitson har tilbrakt mer tid i rommet enn noen annen Nasa-astronaut.

I 2019 sa hun til Business Insider at det er fantastisk å sveve i vektløshet, men ikke å gå på toalettet:

– Når det begynner å bli fullt, tar du på deg en gummihanske og pakker det ned, fortalte hun.

I dag bruker både mannlige og kvinnelige astronauter plagg med maksimal absorberingsevne når de foretar romvandringer.

Tidslinje for romtoaletter

Gemini-ferdene på 1960-tallet var første gang NASA forsøkte å håndtere avføring i verdensrommet. De første innretningene som ble laget for dette formålet, var poser som ble teipet fast på astronautens rumpe.

Nasa utviklet også et «avføringssystem» som Apollo-astronautene kunne bruke når de var utenfor romfartøyet. Systemet besto av et par underbukser med lag av absorberende materiale.

Da Nasa bygde Skylab, sin første romstasjon, i 1973, var det nødvendig med et toalett ettersom astronautene skulle bo i rommet i flere måneder av gangen. Astronauttoalettet, om vi kan kalle det det, var i utgangspunktet et hull i veggen som var koblet til en vifte og en pose.

Endelig kom romfergeepoken, og med den kom kvinner i rommet, og romskipet fikk sitt første toalett. Nasa sendte kvinnelige astronauter ut i rommet for første gang i 1978, og det krevde noen tilpasninger.

For å gjøre det mulig for kvinnelige astronauter å tisse under oppskyting og romvandringer, utviklet Nasa den såkalte «Disposable Absorption Containment Trunk», som skulle absorbere tiss i romdrakten.

Romfergen var utstyrt med et toalett til 50.000 dollar kalt Waste Collection System. Det fungerer ved at astronautenes avføring oppbevares i en plastpose og til slutt sendes av gårde med et romskip som brenner opp på vei mot jorden.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS