- Mange land må iverksette sterkere tiltak for å få kontroll med utslippene sine, konstaterte Yvo de Boer, leder for FNs klimakonvensjon, da han tirsdag presenterte de sist oppdaterte utslippstallene.

Kina og India har fått mye av skylda for den kraftige økningen i globale CO2-utslipp de siste årene. Men oversikten fra FNs klimakonvensjon, UNFCCC, viser at industrilandene fortsatt har mye å gjøre på hjemmebane.

Ny vekst i øst

Økningen skyldes både fortsatt vekst i vestlige industriland og fornyet økonomisk vekst i tidligere østblokkland. Utslippsøkningen er størst fra transportsektoren.

Industrilandenes CO2-utslipp sank fra 1990 til 2000. Det skyldtes ikke klimatiltak, men økonomisk sammenbrudd i den tidligere Sovjet-blokken.

Etter år 2000 er utslippene i viktige land som Russland og Ukraina begynt å vokse igjen, selv om det er langt igjen til 1990-nivået.

USA, som har trukket seg fra Kyotoavtalen, har økt sine utslipp med vel 16 prosent fra basisåret 1990, mens de norske utslippene har vokst med nesten 9 prosent. EU har redusert sine utslipp med 1,5 prosent.

Men av de 15 «gamle» EU-landene er det bare Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Sverige som ligger an til å klare sine Kyotoforpliktelser uten nye tiltak, konstaterer UNFCCC.

Egenrapporter

Oversikten bygger på egenrapporter fra 40 industriland, der de også gjør rede for hvilke tiltak som er iverksatt eller planlegges for å få ned utslippene av klimagasser.

Dersom disse tiltakene virker som forutsatt, kan industrilandene få til en utslippsreduksjon på nesten 11 prosent i forhold til basisåret 1990, sier Yvo de Boer.

Med ytterligere tiltak, som dessuten er lønnsomme, kan utslippene kuttes med 15 prosent, sier han.

Kvotehandel

Mange land vil bruke de såkalte fleksible mekanismene i Kyotoavtalen, først og fremst kvotehandel, for å nå sine mål, sier de Boer. Det er vokst fram et globalt marked for CO2-kvoter med en omsetning på 30 milliarder dollar, 165 milliarder kroner, i fjor.

Det meste av dette ble omsatt innenfor EU-systemet for kvotehandel, som også Norge vil slutte seg til fra nyttår. De Boer tror internasjonal kvotehandel vil skyte kraftig i været fra neste år.

Kyotoavtalen åpnet også for å skaffe seg CO2-kvoter ved investeringer i utviklingsland, den såkalte Grønne utviklingsmekanismen (CDM). Også i dette markedet er det kraftig vekst, sier de Boer.

Bali

Oversikten legges fram drøyt to uker før utsendinger fra vel 180 land møtes på den indonesiske ferieøya Bali for å begynne forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale. Den skal erstatte Kyotoavtalen når den utløper i 2012.

En ny avtale må gi langt kraftigere utslippskutt enn dagens Kyotoavtale. De globale CO2-utslippene må flate ut innen 2015 og deretter synke raskt dersom verden skal ha håp om å unngå farlige, menneskeskapte klimaendringer, ifølge den siste rapporten fra FNs klimapanel.

(©NTB)