Forskerne spør seg nå om det i noen norske kommuner som Bodø, Porsgrunn, Røyken og Ski er blitt skapt en medikaliseringskultur.

– Vi finner en stor variasjon mellom kommuner. Variasjonen er større enn at det kan handle om rene tilfeldigheter, sier Simen Markussen som er forsker ved Frischsenteret, til forskning.no.

Det han og kollega Knut Røed nå spekulerer på, er om grupper av ungdommer med moderate psykologiske utfordringer blir «overbehandlet» i visse kommuner.

– Dette kan igjen kanskje gjøre at sykdomsfokuset blir for fremherskende, og at færre klarer å fullføre videregående utdanning og flere mottar trygdeytelser som unge voksne.

Betydelig forskjell mellom kommuner

Funnene som Markussen og Røed nå har gjort griper rett inn i en diskusjon som har pågått i noen år.

Den handler blant annet om hvor grensen bør gå for å sette i gang med å gi unge mennesker hjelp for psykisk sykdom. Mer om dette lenger ned i artikkelen.

Det er i siste nummeret av tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet, at forskerne ved Frischsenteret skriver om funnene de har gjort.

• Forskerne finner for det første en betydelig forskjell mellom kommuner i Norge, i hvilken grad barn og unge utredes og behandles for psykiske lidelser.
• Når forskerne ser disse forskjellene opp mot at det er en ulik befolkningssammensetning i kommunene, så finner de at dette ikke forklarer hele forskjellen.

Denne geografiske variasjonen i diagnosepraksis, setter forskerne til sist i sammenheng med hvordan det går med barn og unge i utdanning og deretter i arbeidslivet eller som trygdede.

Høyere risiko for å bli trygdemottaker

– Vi finner indikasjoner på at den lokale tilbøyeligheten til å utrede, diagnostisere og behandle unge for psykiske lidelser, har negative effekter på skoleresultater, sier Markussen.

– Vi finner også lavere sannsynlighet for å komme i jobb og høyere risiko for å bli trygdemottaker i voksen alder.

Eller sagt på en litt annen måte: Ungdom som vokser opp i kommuner der det er høy sannsynlighet for å få en slik diagnose, oppnår dårligere resultater i skole og arbeidsliv enn ungdom som vokser opp i kommuner der denne sannsynligheten er lav, når alt annet er likt.

Kommunene som diagnostiserer mye

Når forskerne ser på alle kommuner med minst 1000 ungdommer i den aktuelle aldersgruppen under 18 år og justerer tallene for at det bor ulike mennesker i kommunene, så finner de (blå bobler) mest diagnostisering av unge i kommuner som Bodø, Røyken, Porsgrunn, Ski (nå i Nordre Follo) og Nøtterøy. En kommune som Oslo (stor blå boble) ligger også over snittet. (Figur fra forskningsartikkelen.)

Sykdomsfokuset

Dette tolker Markussen og Røed som et tegn på at sykdomsfokuset i noen grad kan ha blitt for framherskende. De spør også i hvilken grad dette muligens kan være drevet fram av et underliggende ønske om å sikre individer rettigheter i velferdsstaten.

– Men det er viktig å huske på at det er betydelig usikkerhet forbundet med resultatene vi presenterer, sier Markussen.

Mye varierer mellom norske kommuner. I praksis blir det derfor ikke mulig for forskerne å være sikre på at de har kontrollert for alle relevante faktorer.

– Resultatene våre må derfor tolkes med en viss forsiktighet. Samtidig ser vi at vi finner betydelige forskjeller.

Markussen og Røed understreker også at funnene deres ikke må tolkes dit hen at diagnostisering og behandling av psykiske lidelser generelt sett er skadelig.

Det er unge som måtte være i grenselandet for eventuell diagnose og behandling, de to samfunnsforskerne Markussen og Røed spør om vi behandler riktig.

Mulig overdiagnostisering

Økt diagnostisering og behandling av psykiske helseproblemer kan i utgangspunktet skyldes to forhold.

Kanskje er det faktisk en økning i omfanget av denne typen plager. Det kan handle om mer skolerelatert stress, mer kroppspress og mer bruk av sosiale medier.

En annen mulig forklaring er at psykiske lidelser er blitt mindre tabubelagt. At terskelen både for å fortelle om og behandle denne type problemer dermed er blitt lavere.

Men samtidig har vi en utvikling i samfunnet der porten inn til arbeidslivet ser ut til å ha blitt smalere. Da kan en sykdomsdiagnose bli det som både sperrer veien til arbeid – og gir en varig inntektssikring i form av trygdeytelser.

– Vi spør om sykdomsfokuset alt i alt kan ha blitt for stort i forhold til ungdoms alminnelige utfordringer og problemer, sier Markussen.

– Finnes det mekanismer i samfunnet som i noen tilfeller kan lede til overdiagnostisering av psykiske plager?

Diskusjon mellom forskere

Det har i noen år nå gått en diskusjon mellom blant andre medisinere, psykologer og filosofer om nettopp dette.

Den danske psykologiprofessoren Svend Brinkmann er blant dem som hevder at stadig flere sider ved det å være menneske, nå bli sykeliggjort. Det gjør han blant annet i boka «Det diagnostisere livet» som kom på norsk i 2015.

Er vi i ferd med å sette en diagnose på alt? Og har vi fått en for snever normalitetsforståelse? spør Brinkmann.

Eller handler det kanskje om at sykdomsdiagnoser kan fungere identitetsskapende hos unge mennesker, og at disse så kan utvikle seg til selvoppfyllende profetier? Dette spørsmålet er blitt reist av filosofen Lars Fredrik Svendsen ved Universitetet i Bergen.

«Sykdom» eller bare «plager»

En tredje forsker som har vært opptatt av dette er professor i medisinsk filosofi ved NTNU, Bjørn Hofmann. Han har pekt på at en eventuell overdreven jakt på sykdomsforklaringer og diagnoser i møte med ungdoms vanskeligheter, kan føre til det han og flere andre kaller medikalisering.

Flere andre mener det vi er vitne til heller er en utvikling der problemer som egentlig er kollektive, blir individualisert. Altså at høyst reelle problemer mennesker kan ha med skole, familie eller jobb – blir gjort til sykdom hos den enkelte.

Selv påpeker Markussen og Røed at grensedragningen mellom «sykdom» og mer alminnelige «plager» ikke er skrevet i stein, og at en sykdomsforståelse av de vanskelighetene unge mennesker opplever kanskje ikke alltid er det beste bidraget til å løse dem.

Referanse:

Simen Markussen og Knut Røed: «Bidrar medikalisering av ungdom til utstøtning fra skole og arbeidsliv?», artikkel i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet nr. 4, 2020.

Oppdager unødvendig mye sykdom