Sosial angst er den mest utbredte av alle angstlidelser.
Forskere anslår at rundt 13 prosent av oss vil møte på denne lidelsen i løpet av livet.
Først og fremst dreier lidelsen om en frykt for å dumme seg ut og at andre skal tenke negativt om deg.
Når angsten tar over livet
Det er høyst menneskelig å være mer eller mindre sjenert og redd for å si noe dumt.
Men noen sliter mer med dette enn andre.
For enkelte blir frykten så stor at det går ut over livskvaliteten. De unngår situasjoner som utfordrer angsten. I verste fall kan angsten ende med at folk slutter å gå på skolen eller på jobben.
Når angsten går ut over selve livet, snakker psykologene om sosial fobi. Dette blir definert som en psykisk lidelse.
Føler alles blikk
Ofte kommer angsten situasjoner der man skal delta og være aktive på ulike måter og der man føler alles blikk mot seg.
– I virkeligheten sier vi alle sammen masse feil. Men de færreste legger faktisk merke til det. Har du en sosial fobi eller en presentasjonsangst derimot, blir du overfokusert på deg selv og får ikke med deg hvor lite andre faktisk legger merke til disse helt vanlige og uunngåelige småfeilene.
Dette sa psykolog og forsker Omid Ebrahimi ved Universitetet i Oslo i et intervju med forskning.no i 2020.
Halvparten kan forklares med arv
Det er mange faktorer som ligger bak sosial angst.
Forskning har vist at negative opplevelser i barndommen, som for eksempel å ha blitt mye ledd av, er overrepresentert blant personer med sosial angst.
Men over 50 prosent av diagnosene kan forklares med arv.
Forskerne forstår likevel ikke mekanismene bak lidelsen fullt ut.
Det sier Olaf Hjorth, en av forfatterne bak en ny studie ved Universitetet i Uppsala i Sverige til den svenske avisen Dagens Nyheter.
Har sammenliknet hjerner
Han og kolleger har undersøkt hjernen til personer med sosial fobi ved hjelp av en såkalt PET-undersøkelse. Dette er en avansert undersøkelse som de har brukt for å studere kjemiske signalstoffer i hjernen.
Forskerne har tidligere sett at de som er rammet av sosial fobi, har økt produksjon og en annerledes transport av stoffet serotonin i hjernen.
I den nye studien har de også vist at personer med sosial fobi har en ubalanse mellom transportørene av serotonin og dopamin. Dette er begge signalstoffer som er viktig blant annet for søvn, humør, oppmerksomhet og følelser.
Forskerne finner denne ubalansen i amygdala og andre steder i hjernen som er viktig for redsel, motivasjon og sosial atferd.
De har sammenliknet hjernene til de med sosial fobi med personer uten denne diagnosen.
Forsket lite på dopamin
Tidligere har forskerne bare studert ett og ett signalstoff.
Hjorth sier i en pressemelding til Uppsala universitet at sammenhengen mellom serotonin og dopamintransporten forklarte mer av forskjellene mellom de med og uten diagnose enn hvert stoff i seg selv.
Han mener at selv om vi vet at dopamin er viktig ved angst, er dette stoffet ikke så mye forsket på.
Trolig på grunn av at de medisinene vi bruker mot psykiske lidelser i dag først og fremst retter seg mot serotoninsystemet, mener han.
Men hva betyr det?
Forskerne er utydelige på betydningen og konsekvensene av de nye funnene, mener Asle Hoffart.
Han er seniorforsker ved Modum Bad og professor emeritus ved Universitetet i Oslo – og en av dem som kan mest om sosial angst her i landet. Forskning.no har bedt ham om å lese studien.
De kan ikke si noe om at det er en direkte årsakssammenheng mellom ubalansen mellom serotonin og dopamintransportører i hjerneområder, påpeker han.
– Det er bare funnet at to fenomener dukker opp samtidig. Studien kan derfor ikke si noe om årsaksretning, skriver Hoffart i en e-post.
Gir retning til videre forskning
Verdien av studien er at de har identifisert en variabel som gir retning til videre årsaksforskning, skriver Hoffart.
Slik forskning må enten være studier der forskerne undersøker om ubalansen går forut for symptomene eller studier der man kjemisk påvirker ubalansen. I siste tilfelle kan forskerne se om symptomene reduseres mer enn i en kontrollgruppe.
Symptomene kan også være uttrykk for at sosial angst og ubalansen i hjernen er to sider av samme sak, skriver han.
Kjenner ikke lidelsen godt nok
Den svenske forskeren Olof Hjort sier i intervjuet med Dagens Nyheter at en bedre forståelse for årsaken til sosial angst på sikt kan lede til at vi får en mer effektiv behandling.
I dag er det kognitivt atferdsterapi som er den best dokumenterte behandlingen. Mange pasienter har god nytte av denne behandlingen, men ikke alle.
Forskerne vet at legemiddel som blokkerer serotonin, også kan brukes ved sosial angst for noen pasienter. Men de vet ikke hvem som vil ha bruk for dette, nettopp fordi de ikke forstå mekanismene bak lidelsen fullt ut.
Gener eller miljø?
Forskere ved det norske Folkehelseinstituttet har i en studie forsket på 3.000 norske tvillinger. Slik kan de se om det er gener eller miljø som betyr mest for sosial angst.
Forskerne fant ut at sosial angst er svært arvelig.
– Mens miljøet betyr mest på kort sikt, spiller genene dine en avgjørende rolle på lang sikt.
Det sa Fartein Ask Torvik, forsker ved avdeling for genetikk, miljø og psykisk helse ved Folkehelseinstituttet i en pressemelding i 2016.
Det betyr at effekten av miljøhendelser, som for eksempel å bli mobbet eller å miste jobben, er av begrenset varighet, mener forskeren.
– Effekten av de hendelsene som gjør at man får sosial angst på ett tidspunkt, går rett og slett over. Det at sosial angstlidelse tross alt er så lite stabilt, kan gi håp for de som sliter med dette.
Noen personlighetstrekk disponerer
Når det gjelder langtidsrisikoen, som knyttes til gener, betyr funnene fra Folkehelseinstituttet at man ikke helt blir kvitt risikoen.
– Personlighetstrekk som disponerer for lidelsene er innadvendthet og lav emosjonell stabilitet. Dette er påvirket av genetikk. Har man begge disse personlighetstrekkene er risikoen for å utvikle sosial angst høy, sa Torvik.
Kilder:
Olof. R. Hjort m.fl: Expression and co-expression of serotonin and dopamine transporters in social anxiety disorder: a multitracer positron emission tomography study, Molecular Psychiatry, 2021
Fartein Ask Torvik m. fl: «Longitudinal associations between social anxiety disorder and avoidant personality disorder: A twin study», J Abnorm Psychol 2016.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
