– I perioden vi har undersøkt, har det vært økende sosiale forskjeller, sier doktorgradskandidat Nayan Parlikar.
– I perioden vi har undersøkt, har det vært økende sosiale forskjeller, sier doktorgradskandidat Nayan Parlikar.

Flere unge har blitt ensomme – disse er spesielt utsatt

Hvorfor blir flere ungdommer ensomme? To norske forskere har noen mulige forklaringer.

Blir vi ensomme av samfunnet vi lever i? 

Flere av de unge er ensomme enn før, viser en ny studie. Den samler resultatene fra tre undersøkelser som er gjort i Norge i løpet av 24 år.

Studien viser at ensomheten har økt hos unge fra den første undersøkelsen, i 1995-1997, til den andre, i 2017-2019.

Om studien

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet BMC Psychiatry.

Nayan Deepak Parlikar og kollegene har tatt utgangspunkt i Ung-HUNT-undersøkelser fra tre perioder: mellom 1995 og 1997, mellom 2006 og 2008 og den siste fra 2017 til 2019. Det er altså et tidsspenn på 24 år. 

Mellom 8.000 og 9.000 ungdommer deltok i hver undersøkelse. De var fordelt på to aldersgrupper: 13-15 år og 16-19 år.

Det har samtidig vært en økning i psykiske helseproblemer hos unge, ifølge annen forskning som studiens førsteforfatter, Nayan Deepak Parlikar, viser til. Det henger svært ofte sammen med ensomhet, sier hun.

– Mer utsatt for sosialt press

– Hvis noen har fått diagnosen angst eller depresjon, bør det i tillegg være obligatorisk å spørre om de er ensomme, mener doktorgradskandidat Nayan Deepak Parlikar ved NTNU.
– Hvis noen har fått diagnosen angst eller depresjon, bør det i tillegg være obligatorisk å spørre om de er ensomme, mener doktorgradskandidat Nayan Deepak Parlikar ved NTNU.

Omtrent dobbelt så mange av 16-19-åringene følte seg ensomme som av 13-15-åringene, ifølge den nye studien. 

– Ungdomstiden er kjennetegnet av mange fysiske, psykiske, sosiale og biologiske endringer. Utfordringer og ensomhet kan komme til uttrykk på ulike måter, sier Parlikar, som er doktorgradskandidat ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie på NTNU.

Spesielt vanlig var ensomhet hos jentene. Mens nærmere ni prosent av jentene følte på mye ensomhet i den første undersøkelsen, var nesten dobbelt så mange ensomme i den siste. 

Lavere selvfølelse og mer selvkritikk

– Jenter er mer utsatt for sosialt press, sier Parlikar. 

Det er vanligere for jenter å ha lav selvfølelse og en tendens til å være mer kritiske når de vurderer seg selv, sier hun. 

Andre studier har vist at jentene rapporterer mer om mer press på å gjøre det bra på skolen enn det guttene gjør, sier Parlikar.

– Disse studiene viser at stress på skolen relateres til ensomhet.

Mobilbruk og sosiale forskjeller

Blant alle de spurte følte nesten dobbelt så mange seg ensomme i 2017-2019 som i 1995-1997. Økningen var fra 5,9 prosent til 10,2 prosent. 

Tallet ville blitt høyere hvis forskerne hadde regnet med dem som følte seg ensomme en gang iblant. Her er kun de som følte seg ensomme svært ofte, tatt med. 

Parlikar og kollegene er ikke sikre på hva økningen skyldes. Men de har drøftet mulige forklaringer i artikkelen sin.

En av dem handler om sosiale forskjeller i Norge.

– I perioden vi har undersøkt, har det vært økende sosiale forskjeller, sier Parlikar. 

Sosioøkonomisk status henger sammen med hvordan familier fungerer. En vanskelig familiesituasjon kan igjen føre med seg stressfaktorer i livet til unge. Dermed har dette noe å si for et barns utvikling, sier hun. 

Og så har smarttelefonene kommet. De kan gjøre at vi snakker mindre sammen. Men Parlikar ser ikke på bruken av sosiale medier som bare negativt.

Noen har fått det bedre etter smarttelefonen

Har du dårligere psykisk eller fysisk helse, er risikoen større for at du isolerer deg selv mer. Det er mindre energi til overs til å bruke på vennskap eller sosiale aktiviteter, forklarer Parlikar. Blant både dem som meldte om dårlig selvvurdert psykisk helse og dem med dårlig fysisk helse, økte ensomheten fra 1990-tallet til 2000-tallet.

Men så sank andelen ensomme blant dem med dårlig psykisk helse fra perioden 2006-2008 til 2017-2019. Fallet var fra 32 prosent til 27 prosent.

Disse har, som de andre i studien, brukt sosiale medier mer med årene. 

Kanskje har dette gitt dem tilgang til sosiale grupper som har hjulpet dem å takle ensomheten, sier Parlikar. 

Seniorforsker og psykolog Thomas Hansen på Folkehelseinstituttet (FHI) peker på en annen mulig forklaring.

Lavere terskel for å rapportere om dårlig helse?

– Umiddelbart tenker jeg at gruppa som har selvrapportert dårlig psykisk helse, har forandret seg litt gjennom årene, sier Hansen til forskning.no. 

Det kan være at sammenhengen mellom psykiske plager og ensomhet har holdt seg stabil, men at gruppen som rapporterer om psykiske plager, reelt sett har mindre plager nå enn tidligere. 

Det kan komme av økt åpenhet og lavere terskel for hva man definerer som psykiske plager, sier Hansen.

– Har økt ganske kraftig 

For Hansen kommer ikke funnene i studien brått på.

– Dette var noe jeg kjente igjen umiddelbart, så resultatene er ikke overraskende. 

– Vi har alle behov for alenetid for å hente energi og finne ro, sier forsker Thomas Hansen på Folkehelseinstituttet (FHI).
– Vi har alle behov for alenetid for å hente energi og finne ro, sier forsker Thomas Hansen på Folkehelseinstituttet (FHI).

Han forteller at denne studien faller inn i et større bilde som det har vært bevissthet om i ti års tid. 

– Ensomhet har økt ganske kraftig blant ungdom og unge voksne, særlig hos jenter. Det går parallelt med økningen i psykiske vansker. 

Det gjelder ikke bare i Norge, men i vestlige land for øvrig, sier Hansen. 

Han sier det er vanskelig å vite om det er en så stor økning i psykiske problemer som tallene tilsier. 

– Økningen kan også reflektere at det er blitt lettere å snakke om det, sier Hansen. 

Kanskje bruker folk også mer dramatiske ord om psykiske plager enn for noen år tilbake, sier Hansen. Han legger til at han er usikker på om det samme gjelder ensomhet.

Sosiale medier forstyrrer alenetiden

Hansen er enig med forskerne bak studien i at smarttelefonen trolig har en del av skylda. 

– Den tar bort mye tid som man tidligere ville brukt på sosiale relasjoner, vennskap og aktiviteter, sier han. 

For det andre er det lett å bli sittende lenge med scrollingen mens man sammenligner seg med andre. Telefonen kan også forstyrre den positive alenetiden, mener Hansen.

– Vi har alle behov for alenetid for å hente energi og finne ro.

Han mener dette kan forstyrres av alt som skjer på sosiale medier. Man kan kjenne på en uro og at man kommer til kort.

– Andres idylliserte fremstilling av deres liv kan skape økte sosiale behov og forventninger, sier han. 

Forskning.no skrev i 2021 om frykten for å gå glipp av ting, som enkelte unge opplever. 

Hansen sier denne negative sammenligningen kan gjøre at livet ditt fremstår kjipere enn du ellers ville følt at det var - at du ikke har et like rikt og sosialt liv som folk rundt deg. 

Da er veien kort til å føle seg utenfor og ensom. 

Nådd toppen?

Funnene i NTNU-studien fremstår dystre.

Thomas Hansen har imidlertid et lite lyspunkt å komme med. 

– Det finnes tegn til at ensomheten har stagnert blant unge. Så det kan være at det har nådd toppen, sier Hansen og sikter til tall fra Ungdata

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Parlikar, Nayan., Kvaløy, Kirsti., Strand, Linn Beate., Espnes, Geir Arild og Moksnes, Unni Karin. (2023). Loneliness in the Norwegian adolescent population: prevalence trends and relations to mental and self-rated health. BMC Psychiatry.

 

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS