I forbindelse med rektorvalg og ny styreperiode ved UiO, oppnevnte Kunnskapsdepartementet i juni 2017 fire representanter til å sitte som eksterne representanter ved Universitetsstyret i perioden fram til august 2021.

I Norge ble ordningen med eksterne representanter i universiteter og høgskolers styringsorgan gjort obligatorisk med Universitetsloven fra 1995.

Uniforum har sett på funksjonen til de eksterne styrerepresentantene i universitetsstyrene.

Krav om at universitet må forholde seg til verden

Hva er funksjonen til de eksterne styrerepresentantene?Eksterne styrerepresentanter er i første rekke ment å ha en styringsrolle internt, men de kan også ses som en forlengelse og et virkemiddel i arbeidet med å styrke høyere utdanningsinstitusjoners samfunnsrolle. Eksterne styremedlemmer kan ses som et uttrykk for ny type interaksjon mellom samfunn, økonomi og universitet, står det rapporten «Ekstern relevans og eksterne aktører i høyere utdanning» fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning)

• Jan Fridthjof Bernt: – Ideen om universitetsstyret som et demokratisk organ er utgått på dato
• Kristian Gundersen: Sammenligner Bernt-utspill med skrekkfilm

Intensjonen med eksterne styrerepresentanter er altså å styrke kompetansen, og tilføre kunnskap utover den de har internt på universiteter og høyskoler. Rapporten skriver også at de eksterne representantene er et svar på økt krav til at det det undervises i og forskes på skal være relevant for arbeids- og næringsliv.

De eksterne: Et kjærkomment korrektiv

Les også:

Forskningsrådet advarer mot å samarbeide med britiske forskere

- I begynnelsen var det en viss skepsis til at det skulle komme noen «utenfra» og si noe om hvordan universitet skulle styres. Siden de ble oppnevnt av Kunnskapsdepartementet så fryktet noen at departementet ønsket å bruke disse til å formidle sine styringssignaler, sier tidligere rektor ved UiB og professor emeritus i jus, Jan Fridthjof Bernt. Han ledet arbeidet med forberedelser til nasjonal universitetslov i 1995, der det ble bestemt at styrene også skulle ha eksterne representanter.

Men NIFU-rapporten viser til en undersøkelse hvor flertallet mente at de eksterne representantene oppfyller intensjonen med å tilføre styret kompetanse utover det de interne representantene har.

De eksternes evne til å heve blikket ut over interne interesser, og til å kunne stille spørsmål ved saker som de interne tok for gitt, blir spesielt vurdert som nyttig for styrearbeidet. De var opptatt av fellesløsninger, og mange ser på dem som et nødvendig korrektiv.

Problem: Styremedlemmer er bundet

Bernt mener at et problem generelt for styrene ved universiteter og høyskoler er at mange av medlemmene ikke har det helt klart for seg hva det vil si å sitte i et styre, og at det er behov for skolering for å øke bevisstheten rundt hva det innebærer.- Da jeg var rektor opplevde jeg at det var studentrepresentanter som sa de kom med et bundet mandat, og også andre medlemmer syntes å mene at de skulle jobbe for å få gjennom kampsakene fra eget fakultet. Jeg prøvde å minne dem på at i styret skulle de være uavhengige av hvem som valgte dem og hvor de kom fra, men det var ikke så lett å få dem til å gå fullstendig inn i sin nye rolle.- Alle vil jo argumentere og handle ut fra den erfaring og virkelighetsforståelse de har, og det er ganske naturlig at man mener ens eget fag eller fagområde er særlig viktig. Det er krevende å få en tilsatt til å legge størst vekt på helheten eller andre fags behov, dersom det betyr mindre til det fakultetet eller fagområdet hun kommer fra, utdyper Bernt.Han ser at det det fort kan bli uklarhet rundt hvilken rolle en tilsatt har i et styre. Derfor er det viktig at styret har eksterne medlemmer uten bindinger til interne fagmiljøer eller organisasjoner for tilsatte eller studenter.

Les også:

Ny forskningsstrategi: Vil markere at Svalbard er norsk

Bør flertallet være eksterne?

Bernt argumenterer for en grundig gjennomgang av hvordan universitetene bør organiseres og styres.

- Vi trenger et styre med medlemmer med tung akademisk kompetanse, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne utøve styrevervet på en god måte. Jeg tror vi må våge å ta en seriøs diskusjon om det ikke heller skulle vært et flertall av eksterne styrerepresentanter, sier Bernt.Han mener at vil det være lettere å unngå at de som velges som representanter for de tilsatte blir oppfattet som forpliktet til å være advokater for sine fagmiljøer. Samtidig legger han til at det bør legges større vekt på at de eksterne styremedlemmer både har solid akademisk bakgrunn og god forståelse for universitetets egenart. Erfaring fra og kunnskap om ledelse av store og komplekse institusjoner med faglige oppgaver, er og essensielt.

Et sted der kunnskap utvikles

Morten Huse, professor i organisasjon og ledelse ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved BI, er enig i hvor viktig det er at de eksterne forstår egenarten til universitetet.

- Universitetet er et sted der kunnskap utvikles. Derfor er meningene og tankene til de akademisk ansatte svært viktig, og det faglige må vektlegges i styringen. Noe av det viktigste med de eksterne er at de forstår universitetets egenart, og ikke ser på det som hvilken som helst annen organisasjon. Og at de bringer inn kunnskap som kan hjelpe til å utvikle universitetet.

Han ønsker seg et verdiskapende styre der det sammen jobbes for å skape en bærekraftig virksomhet. Og en åpen struktur fordi læring og kunnskap ikke skjer i et lukket system, men i interaksjon med andre.