Partnerskap kan svekke demokratiet
Bruken av partnerskap og nettverk har erstattet mange politiske prosesser på fylkesnivå innen regional utvikling og planlegging.
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dette skaper et demokratisk underskudd og kan gi private og andre ikke-folkevalgte aktører mer innflytelse enn hva folk faktisk ønsker.
Det er forsker Ulla Higdem ved Høgskolen i Lillehammer som hevder dette i sin doktoravhandling om regionale partnerskap basert på en casestudie fra fylkene Hedmark, Oppland og Østfold.
- Partnerskap skjer gjennom at fylkestinget delegerer myndighet til andre aktører gjennom en partnerskapsavtale, forklarer Higdem.
Dette kan være til andre offentlige- og/eller private aktører.
På den måten løftes forvaltningen av disse oppgavene ut av de politiske kanalene og med det, ut av de folkevalgte styringsorganene.
Spørsmålet Higdem stiller seg er blant annet hvordan dette konseptet innføres i et tradisjonelt norsk planleggingssystem uten at det går på bekostning av sentrale demokratiske prinsipper.
De folkevalgte abdiserer
Partnerskapene styrer gjennom avtaler og kontrakter. I den perioden avtalene og kontraktene varer, abdiserer de folkevalgte organene fra det aktuelle området.
- I forhold til de demokratiske spillereglene, er det ikke noe galt i dette, fortsetter Higdem.
- Faren er at dette skaper et demokratisk underskudd som på sikt kan svekke det regionale styringsnivåets legitimitet blant velgerne. Folk vil til slutt spørre om de folkevalgte har noen innflytelse på beslutningene lenger?
Higdem sier at det derfor er viktig at de som benytter partnerskap, reflekterer over denne arbeidsmetoden i forhold til de demokratiske ordningene og prinsippene de er en del av i det politiske system.
EU-inspirert
- Foreløpig er ikke dette et stort problem, understreker Higdem.
- Men en skal være klar over farene.
De positive sidene ved bruken av partnerskap er selvfølgelig også viktig å være klar over. Private aktører kan bidra med både nytenkning og sårt tiltrengt ekstern finansiering i de regionale utviklingsprosessene.
I Norge er bruken av partnerskap et relativt nytt fenomen og Higdem fokuserer i sin avhandling på bruken av avtaler og kontrakter i planleggings- og utviklingsarbeid.
Inspirasjonen til partnerskap er hentet fra EU og er et lånt virkemiddel fra markedets styringsmekanismer.
