Vi finner henne mellom bunkevis med papirer i planteavdelingen i livets bibliotek, med den ene foten godt plassert i den afrikanske floraen, og den andre i den arktiske. - Livet som naturviter har vært uendelig morsomt, sier Inger Nordal.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Eller egentlig finner jeg henne på kontoret ved Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo, men det er fryktelig mange papirer der også - over alt. Det er nesten ikke plass til biologiprofessoren selv, og når jeg kommer inn må hun flytte på et par bunker. En av hyllene høyt under taket fyller 5-6 meter med egne publikasjoner.
Artsmangfoldet
Det første hun gjør er å vise meg en artikkel miljøvernministeren har skrevet i Dagbladet. Artikkelen handler om artsmangfoldet - i anledning Stortingets behandling av meldingen om forvaltning av det biologiske mangfoldet samme dag. Inger Nordal er svært opptatt av å ta vare på livets bibliotek.
- Jeg ville aldri finne på å stemme Høyre, men Børge Brende er en av de beste miljøvernministerne vi har hatt. Han tør å mene noe, sier hun. Nordal holder selv med SV, og har sittet to perioder i kommunestyret i Bærum.
Som botaniker er hun en av dem som kontinuerlig jobber med å rette opp, utvide og systematisere vår kunnskap om de ulike livsformene på Jorden.
Estetikk og etikk
- Estetisk sett har ikke det ensformige like mye verdi som det mangfoldige. Etisk sett kan vi spørre oss om vi har rett til å utslette arter. Bevaring av mangfoldet er bevaring av informasjon om livets utvikling, og jeg mener også at argumentet om medisinsk bruk er gangbart, sier hun.
Nordal forteller om soppen Tolypocladium inflatum, som ble funnet i en jordprøve fra Hardangervidda nasjonalpark. Den inneholder stoffet cyclosporin A, som nå spiller en essensiell rolle ved organtransplantasjoner, ved å ha en dempende effekt på immunreaksjoner.
- Jeg er ikke religiøs, men jeg kan likevel snakke om et skaperverk; jeg føler ærefrykt og ydmykhet. Og jeg mener det er uetisk å ruinere, sier botanikeren. Hun er miljøverner; ikke aktivist, men medlem i Norges Naturvernforbund.
Afrikanske liljer
Biologiprofessoren er spesielt glad i afrikanske liljer, og har forsket på og lett etter dem i 30 år.
- Jeg begynner å få en rimelig oversikt, sier hun. Men både arktiske og alpine planter får sin del av oppmerksomheten.
Det botaniske arbeidet består mye av omstrukturering. Selv har Nordal oppdaget rundt 30 nye arter, mens hun har slått i hjel flere hundre.
I Afrika har det blitt kaos i kartoteket fordi tyske, franske, engelske og portugisiske kolonier på sin tid beskrev arter i vilden sky, slik at mange av dem er omtalt flere ganger, med forskjellige navn. Men også fordi det er mange landegrenser på det Afrikanske kontinentet, og mange lokale variasjoner.
- En veldig vakker rød lilje var beskrevet under 35 ulike navn, forteller Nordal.
Kald krig og ulike tradisjoner
Når det gjelder artene i Arktis, står forskjellige botaniske tradisjoner mot hverandre. Helt opp til avslutningen av den kalde krigen har arktisk biologisk forskning foregått i lukkede biologiske rom. Jernteppe og språk har skilt russisk botanikk fra den vesteuropeiske og amerikanske, og landegrensene har skapt grobunn for ulike artsoppfatninger.
- Det er enklere for pattedyr og fugler. Plantene gjør så mye rart med sitt kjønnsliv: Noen reproduserer seg uten seksualitet, noen befrukter seg selv, sukker Nordal.
Nordal har selv sitt lille Arktis ved Universitetet i Oslo, inne i et såkalt fytotronrom. Dette er et rom hvor man kan kontrollere klimaet - i dette tilfellet ved hjelp av en dinosaurisk datamaskin. Hun har også to egne rom i drivhuset ved Biologisk institutt, hvor hun for tiden studerer aloe-planter (de minner om kaktuser og hører til lilje-familien). Men hun nekter for at hun har grønne fingre, og sier hun ikke har planter hjemme.
Tropene om vinteren, Arktis om sommeren
Naturlig nok reiser Nordal til tropene om vinteren, og til Arktis om sommeren. Feltarbeid er det morsomste i botanikken, sier hun, men hun liker også å grave seg langt inn i bibliotekene i London og Paris som har plantesamlingene for den Afrikanske floraen.
Hun har undervist i 30 år, de siste årene også for hovedfagsstudenter i Zimbabwe og Etiopia, innenfor NUFU, et prosjekt fra Utenriksdepartementet som har som mål å bygge kompetanse i sør.
Bitt av Afrika
Og Nordal er, som mange andre, blitt bitt av Afrika-basillen. Hun ytrer svakt et ønske om å kunne hjelpe mer, men korrigerer med et godt trent akademisk hode.
- Jeg er fascinert av naturen og fascinert av folket. Smilet sitter løst, men det gjør vondt å se nøden. Noen ganger føler jeg det kanskje er andre ting jeg burde gjøre enn å fiksere rotspisser og grave løker. Men alle kan ikke være hjelpearbeidere, sier hun. Nordal sier hun ikke er i tvil om at arbeidet hun gjør også er en ressurs og kommer landene til gode.
Satt i etiopisk fengsel
Man kan bli bitt av Afrika på mange måter. Nordal har også fått oppleve den bokstavelige varianten. For ikke å snakke om barna hennes.
Selv er hun bitt av tse tse fluen, mens begge barna fikk malaria på 70-tallet.
Annonse
I 1982 var hun med på å brenne opp Sør-Etiopias eneste feltstasjon. Botanikerne hadde samlet inn planter, og skulle være effektive og tørke og presse plantene over flammene. Feltstasjonen brant helt ned til grunnen, og Nordal havnet i en 16-manns celle i etiopisk fengsel noen døgn. Men det var visst ikke så ille, selv om to personer måtte dele en seng.
Leopardklør i ettårig sønn
Nordal har møtt løver, noen ganger på litt for kloss hold, men ikke isbjørner - enda. Hennes yngste sønn har et leopardarr på låret som han fikk han da han var ett år gammel og måtte sy 16 sting.
- Ungene syntes det var fantastisk å være med, og har blitt naturfriker begge to, sier Nordal. Hun ble alenemor på begynnelsen av 70-tallet, og har vært det store deler av sitt liv.
Kollegaer karakteriserer biologiprofessoren som en kvinne med sterke meninger. Dette gjelder også for forholdet mellom kvinner og menn.
- Spekulativ sosiobiologi
Mellom annet hevder hun at resultatene fra sosiobiologien er dårlig forskning, og kaller dem spekulative.
- Jeg vet en del om evolusjonsbiologi, og det man sier om “kvinnens natur” er kanskje sant for min oldemor; monogam, tilbakeholden og omsorgsfull. Men jeg sier som Simone de Beauvoir: Dette er ikke noe vi er født til - vi er formet til det, slår Nordal fast. Hun har hatt mange diskusjoner med hardbarka sosiobiologer litt lengre borte i gangen.
- Vi er et produkt av evolusjonen; selektert og født med en veldig lite preget hjerne. Dette er en fordel; det gjør oss mer fleksible. Vår art har utviklet seg i en periode med store svingninger. Vi er selektert for å være fleksible, sier hun.
Oppdragelsen gjør utslaget
Nordal mener de små forskjellene i oppdragelsen har mye å si.
- Hjernen er så lite ferdig når vi fødes, og den bygges mens vi påvirkes. Unger kan stimuleres enormt. Jeg mener det er mer interessant å se på dette enn å lete etter nedarvede tendenser. Det kan vi ikke vite noe om uansett, fordi vi ikke har noen god metodikk for det. Vi vil ikke utføre eksperimenter på våre egne barn, sier hun.
Annonse
- Man har hevdet at gutter har bedre romsyn og større sans for matematikk enn jenter. Men gutter får tekniske leker når de er små, sier Nordal. Hun mener det foregår en statistisk forskjellsbehandling.
- Økonomiske interesser setter fokus på gener
Hun mener også at det ligger sterke økonomiske interesser bak fokuset på genmaterialet. Mye penger er lagt ned i genteknologi, og satsingen må betale for seg og rettferdiggjøres. Det finnes snart et gen for alt, fra omsorg til homofili.
- Fortell meg din gensekvens, og jeg skal fortelle deg hvem du er, fleiper biologiprofessoren.
Hun er litt feministisk av seg; ikke så rart med en mormor som var den første kvinnelige legen i landet, en mor som var rødstrømpe og en far som var en “super kvinnesaksmann”.
- Under professorutnevnelsen ble jeg ganske kraftig motarbeidet, forteller hun. En samlet norsk, mannlig botanikerstand mente hun ville bli en ulykke for norsk botanikk da hun fikk sitt professorat.
Bioteknologinemnda
For tiden er hun bestyrer ved Avdeling for botanikk ved Universitetet i Oslo, og i tillegg til mange andre verv (på lik linje med de fleste andre kvinner med akademisk karriere), sitter hun i Bioteknologinemnda.
- Det er kjempeinteressant. Det har jo skjedd en revolusjon innen genteknologi og reproduksjonsteknologi, sier hun.
Bioteknologiloven revideres i disse dager, og et av spørsmålene som har nådd godt ut til offentligheten er om man skal tillate reproduksjon og forskning på befruktede egg. Alle i nemnda er enige om at man ikke vil ha kloning, men terapeutisk kloning til reparasjonsvev er det større uenighet om.
- Jeg syns det er så vanskelig. Men jeg er redd for hva det gjør med oss, så jeg hører til den restriktive delen av nemnda her, sier Nordal.
GMO-mat
Et annet hett tema er genmodifisert mat; eller GMO-mat, som det også heter.
Annonse
- I motsetning til det mange tror, har GMO-mat virkelige miljøvirkninger. Og det handler slett ikke om å forbedre matkvaliteten, slik man ofte får høre. GMO-mat kan være modifisert på tre måter: Enten er plantene resistente for ugressmiddel, eller det kan være satt inn et gen for insektgift for å ta knekken på insekter. Den tredje modifiseringen er antibiotikaresistens, forklarer Nordal.
Hun mener alle tre kan ha uheldige økologiske konsekvenser.
- Når det gjelder insektgiftene skader de også insekter rundt åkeren som ikke er skadedyr. Marihøna er et eksempel på et nyttig dyr som skades, som kunne spist skadedyr. Plantene sprer også pollen som legger seg som et tynt lag av insektgift i naturen, sier Nordal.
- Det kan virke som om insektene er våre fiender, sier hun. Nordal mener vi vet alt for lite om de økologiske konsekvensene av disse metodene.
Ingen vil forbedre maten
- Det er 30 søknader inne til behandling i EU nå. De kommer også innom det norske Miljøverndepartementet. Ikke en eneste av dem handler om matkvalitet. Alle handler om en eller flere av de tre resistensmodifiseringene, sier hun, og forteller om et “terminatorgen” som ble stoppet i USA.
- Det skulle gjøre såkornet sterilt, slik at bøndene ikke skulle kunne hente nytt såkorn fra sin egen åker, men bli tvunget til å kjøpe nytt, sier hun.
Nordal forteller også at det faktisk er funnet spor av genetisk modifisert mais i naturlig mais. Dette var et forskningsresultat som for øvrig skapte stor skandale, etter at en hel artikkel ble trukket tilbake fra journalen Nature - etter en kraftig PR-kampanje mot resultatene fra profesjonelle multinasjonale selskap.
Nordal karakteriserer også ideen om å lage såkalt “golden rice”; ris med ekstra mye A-vitamin, som et stort reklamestunt.
Biologisk gull
Snart har hun tenkt å snu nesen mot Afrika igjen. Hun holder på med en søknad til Forskningsrådet om å få penger til å undersøke et område i det vestlige Etiopia; et såkalt evolusjonært “hotspot”; et område med enorm artsrikdom som er dårlig undersøkt.
- Vi har allerede funnet fem-seks ukjente arter, mellom annet en halv meter høy lilje. Men det er også funnet gull i området, og det bygges vei. Vi har muligheten til å komme i forkant, sier Nordal. Kanskje får hun arkivert litt av det biologiske gullet i livets bibliotek før bulldoserne jevner det med jorda.
