Blant biologenes våte drømmer finner vi den om definitivt å kunne identifisere en art på en-to-tre - omtrent slik kassa på Rimi registrerer varene dine. Aller helst bør dette kunne foregå i felt, til knes i en sump, langt inne i den tetteste regnskog.

forskning.no skrev i fjor høst om forsøkene på å utvikle en slik teknologi. Denne uken, på The International Conference for the Barcoding of Life, ble det lagt fram et initiativ om å utvikle en absolutt nødvendig forutsetning for at en slik teknologi skal kunne virke, nemlig en “livets katalog”.

Fra alge til hval

Initiativtakerne ser for seg en katalog der hver eneste art, fra den minste alge til den største hval, skal være registrert med sin “barcode”, melder BBC.

Ideen lyder god, men er ikke uten problemer.

Når biologene snakker barcode, snakker de selvsagt egentlig om DNA, og mulighetene for å kunne foreta genanalyser på rappen. Spørsmålet har vært om det finnes et genetisk fingeravtrykk, barcode, som er så spesifikt for hver enkelt art at det kunne brukes i artsbestemmelse - vel å merke, på en enkel måte.

Forskerne mener nå at de har funnet slike korte DNA-sekvenser.

Artsbestemming med hårstrå?

Klarer de å overføre denne kunnskapen til praktisk apparatur, kan biologer for eksempel lett avgjøre om det for dem ukjente insektet er ukjent også for resten av verdens entomologer. Eller de kan enkelt artsbestemme fragmenter av et skall, en fjær, en kjøttbit eller et hårstrå.

Vi vet at dette i prinsippet er mulig i laboratoriet, men dette arbeidet krever ekspertise og avansert utstyr - og analyse av mange ulike gener. Det vi trenger er et enkelt og allmenngyldig system, lett å bære og lett å bruke. Kanskje så enkelt at amatører kan ha det?

Men la oss nå se bort fra det rent teknologiske. Hvis vi hadde en slik duppeditt som med et Blipp! forteller deg at den istykkerrevne bakvingen du holder i pinsetten en gang tilhørte en Miris striatus, og ikke en Anthocoris nemorum, slik du var så dum å tro, ville et slikt system egentlig fungere i den virkelige verden?

Svaret er et definitivt kanskje.

50 millioner arter i katalogen?

Antallet registrerte arter er rundt 1,7 millioner. Det totale antall arter på jorda antas å ligge et sted mellom 15 og 50 millioner.

Hvis vi sier at vi kan lage en katalog over de kjente artenes genetiske barcode, ville et slikt system kunne holde orden på disse knappe to millionene - og hjelpe deg til enkelt og raskt å skille nemorum fra striatus (noe alle entomologer selvsagt klarer, uansett, men la oss si at vi skulle skille bakvingene fra en Lygocoris contaminatus fra en lucorum - klarer du den, du?).

Og det samme systemet ville også kunne fortelle deg om du sto overfor en hittil ikke registrert art.

Men så var det dette med artsbegrepet, da.

Hva er en art?

Spørsmålet om hva som egentlig er en art, og om to litt ulike dyr tilhører to ulike arter eller bare er geografiske eller andre varianter av samme art, er et av de store i biologien.

Uttrykket “barcode” kan få oss til å tenke på individer som genetisk er kliss like hverandre. Men den genetiske variasjon er stor også innen arter, og hvor mye variasjon som skal til før et individ ikke lenger er medlem av sin egen art - ja, se det er ikke noe enkelt spørsmål å besvare.

En langt mer detaljert artikkel om dette finner du på BBC.

Nettsidene til konferansen The Barcoding of Life.