Dette kommer frem i ny doktorgradsavhandling fra Kjersti Ørvig ved Universitetet i Tromsø. Den tar for seg klientsamtaler i sosialtjenesten som anvender tolk.

Fremmedspråklige sosialklienter er, som andre sosialklienter, avhengige av å få en forståelse av sosialtjenesten for å få den tjenesten og støtten de til enhver tid trenger.

I tillegg skal sosialtjenesten få et best mulig grunnlag for å behandle klientens sak.

Men når språk og kultur er forskjellig, kan det bli en utfordring å gjøre seg forstått - for begge parter.

Avhandlingen beskriver og analyser hva som skjer i klientsamtaler på sosialkontor, når deltakere med ulik språklig og kulturell bakgrunn møtes og skal samhandle ved hjelp av tolk.

Dessverre viser forskningen at det lett blir misforståelser, og brukeren av sosialtjenesten opplever ofte at han/hun ikke forstår eller blir forstått.

Mangler kompetanse

Forskningen viser at den manglende forståelsen gjelder særlig i forhold til innholdet i forskjellige byråkratiske begreper som barnetrygd eller barnebidrag.

Dette kan tyde på at sosialarbeidere ikke tar tilstrekkelig hensyn til at klienten ikke har kunnskap om disse ord og uttrykk.

Samtidig viser studien at mange sosialarbeidere mangler kompetanse i forhold til hva som er tolkens ansvar og oppgaver.

Bør endres

Ørvig antyder i sin avhangling at tolkens rolle bør endres, og dermed også tolkeutdanningen.

Tolken er ikke bare en språklig formidler, men en som bidrar til at det oppnås en “felles forståelse”.

Tolken bør gis mulighet til også å kunne gå inn i rollen som kulturinformant og ikke bare som ren formidler mellom partene.

For at profesjonsutøvere skal kunne opptre som kompetente tolkebrukere må dette inn som tema i undervisningen i de ulike utdanningene.

Ti saker

Ørvig har fulgt ti saker i sosialtjenesten i tre kommuner i Rogaland. Hun har observert samtalene mellom den fremmedspråklige klienten, tolken og sosialarbeideren, og har i tillegg intervjuet deltakerne.

Deltakerantallet i de konkrete observasjonsstudiene varierer fra tre til seks deltakere. Samtlige sosialklienter eller brukere har ikke-vestlig bakgrunn, og noen var nylig ankommet de aktuelle kommunene. I tillegg omfatter studien klienter som har bodd i Norge noen år.

De aktuelle sosialarbeiderne har alle etnisk norsk bakgrunn, bortsett fra én. Tolkene har ikke nødvendigvis samme nasjonalitet som klientene. Flere av dem behersker mange språk i tillegg til morsmål/første språk.

Sosialfag

Kjersti Ørvig er født i Bergen. Hun er utdannet cand.polit med hovedfag i sosiologi i 1991 fra Universitet i Bergen.

Hun har vært ansatt først som høgskolelektor senere førstelektor ved Universitetet i Stavanger (tidligere høgskolen i Stavanger) siden 1991. Hennes nåværende stilling er førsteamanuensis ved institutt for sosialfag.

I går forsvarte hun avhandlingen: Tolken som redskap eller kulturinformant? Et samhandlingsstudie av tolkede samtaler i sosialtjenesten for dr. polit.graden ved Universitetet i Tromsø.