Det sier Ingrid Fylling, forsker ved Nordlandsforskning i Bodø. Sosiologen mener at det ikke bør bli umoderne å tenke differensiering også i forhold til kjønn når det gjelder undervisningsopplegg i skolen. - Vi må fri oss fra ideologien om at jenter og gutter må ha samlet undervisning i alle fag. Det viktigste må være å sikre at både jenter og gutter får mest mulig utbytte av undervisningen, sier hun.

Fylling har, på oppdrag fra Forskningsrådet, lagd en nasjonal kunnskapsoversikt om kjønnsforskjeller i spesialundervisningen. Prosjektet har som siktemål å systematisere den kunnskapen som allerede er tilgjengelig, og gjennom dette få tydeliggjort på hvilke områder vi trenger mer kunnskap.

Kjønn har ikke vært relevant

Utgangspunktet for prosjektet er en stadig økende bevissthet og debatt omkring gutters dominans i spesialundervisningen. Det er et faktum at guttene utgjør rundt 70 prosent av “brukerne” i spesialundervisningen i Norge. Tradisjonelt har forståelsen av årsakene til at barn må ha spesialundervisning vært medisinsk forankret, og kjønn har ikke vært en relevant problemstilling. I de siste årene er det blitt mer stuerent å snakke om kjønnsforskjeller i rekrutteringen til spesialundervisningen. Kjønnsforskjellene er særlig tydelige når det gjelder hvilke elever som blir oppfattet som “atferdsvanskelige”. Guttene viser generelt en utagerende og aggressiv atferd, og viser dermed mer synlige atferdsavvik. Jentene trekker seg oftere inn i seg selv og velger usynlighet som strategi, etter hvert som de blir eldre også gjennom for eksempel skulk.

Fylling har undersøkt hvordan forskningen har forklart kjønnsforskjeller i spesialundervisning de siste tiårene. Den forskningen som eksisterer, er først og fremst på grunnskolenivå, svært lite er gjort når det gjelder barnehagebarn og ungdommer i videregående skole. Forskningen viser at det er store forskjeller på jenter og gutter som får spesialundervisning.

Vinnere og tapere

Men hvem er egentlig “vinnerne” og hvem er “taperne” i skolen, er det jentene eller guttene? - Dette spørsmålet har forskerne gitt totalt forskjellig svar på, avhengig av hvilken forskningstradisjon de har tilhørt, forteller Fylling.

I den feministiske, pedagogiske og sosiologiske forskertradisjonen er det gjort interaksjonsstudier av jenter og gutter i skolesituasjonen. Denne tradisjonen var særlig populær på 70- og 80-tallet. - Disse forskerne kom stort sett fram til at jentene er taperne. De blir “usynlige” i forhold til guttene, som får mye oppmerksomhet fordi de snakker høyt og ofte er mer utagerende. Men fra begynnelsen av 90-tallet har en annen tradisjon dominert, nemlig den psykologiske og spesialpedagogiske atferdsforskningen. I denne forskningstradisjonen blir guttene sett på som taperne i skolesystemet, forteller Fylling. Disse forskerne er opptatt av at den biologiske forskjellen mellom jenter og gutter gir seg utslag i ulike måter å uttrykke følelser og aktivitet på, og at skolen ikke klarer å håndtere guttenes atferd. Skolen er bedre tilpasset jentenes forutsetninger. Konklusjonen blir at for å gjøre noe med dette, må man gjøre noe med skolen. Guttene må få større mulighet til å utfolde seg på sine egne premisser.

Håper på Reform 97

- Vi har festet oss i en krangel om hvem som har det verst i skolen - jentene eller guttene. Etter mitt syn er det egentlig ikke en motsetning mellom at gutter blir definert som avvikere og jenter som usynlige. Det går først og fremst et skille mellom dem som mestrer skolen, og dem som ikke gjør det. Både usynlige jenter og utagerende gutter er symptomer på at skolen ikke makter å ivareta alles behov i tilstrekkelig grad. Fylling håper at Reform 97, som åpner for en mer differensiert undervisning og mer prosjektarbeid, vil gi en skole som passer begge kjønnene bedre.