Dialektisk atferdsterapi (DBT) er en behandlingsform som ble utviklet av den amerikanske psykologen Marsha Linehan på 1980-tallet.
Den ble i utgangspunktet utviklet for personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og selvskading eller selvmordstanker.
Forsker Anita Tørmoen ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og - forebygging på Universitetet i Oslo forteller at flere tiår med forskning har vist at dette er en effektiv behandlingsmetode for personer som sliter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, selvskading og selvmordstanker.
Hun har selv tatt en doktorgrad på en stor studie som undersøkte denne behandlingmetoden for unge pasienter.
Resultatene var oppløftende med mindre selvmordstanker og selvskading.
Podcast: Om dialektisk atferdsterapi
I denne episoden av Psykopoden fra Universitetet i Oslo har snakker førsteamanuensis Anita Tørmoen fra Nasjonalt senter for selvmordsforskning og - forebygging om behandling med DBT.
Professor Jan Ivar Røssberg og Anita Tørmoen snakker om DBT som behandling for unge med blant annet selvmordstanker.(Foto: UiO)
For ungdommer består DBT behandlingen både av individuell terapi og av det som kalles sosial ferdighetstreningsgrupper hvor også foreldre ofte blir med.
I ferdighetsgruppene tas det opp fire temaer: mindfulness, ferdigheter i å holde ut kriser, ferdigheter i følelsesregulering og ferdigheter i mellommenneskelige relasjoner.
Anita Tørmoen forteller at man i DBT antar at vanskeligheter med å håndtere følelser er en årsak til den uhensiktsmessige atferden, for eksempel selvskading.
Hør mer om dialektisk atferdsterapi i episoden under:
