Den siste uka i januar 2012 slo et voldsomt uvær til på Svalbard og Longyearbyen. Et ekstremvær som bare inntrer hvert 500. år. 

En ny undersøkelse tar for seg dette ekstremværet og virkningen det hadde på alt fra miljøet til byens infrastruktur.

Innbyggerne i Longyearbyen husker det som uka da værgudene slo til for fullt. Temperaturen nådde nesten åtte varmegrader i en tid da gjennomsnittstemperaturen normalt ligger på 15 kuldegrader. Det regnet mye.

Snøskred fra fjellene rundt Longyearbyen dekket veier og ødela en stor gangbro. Snødekte gater og tundra ble forvandlet til isete, regndekte skøytebaner som ikke engang snøscootere kunne takle.

Flyvninger ble kansellert, flyplassen stengt, og bare det å komme seg rundt i byen var vanskelig.

Situasjonen var like vanskelig på den arktiske tundraen. Regn som falt på snø sev ned til bunnen av snømassene. Der dekket vannet bakkeoverflaten og frøs til. Det gjorde det umulig for beitende reinsdyr å få tak i maten. Ekstrem varme påvirket også permafrosten.

En unik mulighet

Men ekstremvarmen ga også forskerne sjansen til å studere fenomenet og lære av det. Forskergruppen besto av alt fra klimaforskere til biologer, geofysikere og bygningsingeniører.

Rapporten deres er nå publisert i Environmental Research Letters 20. november.

­– Vi hadde en unik mulighet til å dokumentere det som skjedde, sier Brage Hansen, biolog ved NTNU og Centre for Biodiversity Dynamics.

– Dette var bare én hendelse. Men det var en ekstremhendelse. Siden vi hadde kontakter innenfor flere fagfelt, kunne vi samle informasjonen fra alle disse feltene til en helhet. Det er ganske sjeldent, legger kollega Øystein Varpe til, førsteamanuensis ved Universitetssenteret på Svalbard. 

Høyeste temperaturøkning i Europa

Ketil Isaksen er klimaforsker ved Meteorologisk institutt. Han forteller at sannsynligheten for at et slikt ekstremvær skjer i løpet av ett år bare er 0,2 prosent.

Samtidig sier meteorologer at Svalbard har hatt den største temperaturøkningen i Europa de siste tre tiårene.

Ingen kan si sikkert at hendelsen skyldes global oppvarming. Men nesten alle klimastudier viser at Arktis, inkludert Svalbard, vil bli stadig varmere og våtere i tida fremover.

– Vi regner med at sannsynligheten for at dette skjer i framtida stiger, sier Isaksen.

I denne videon forteller forskerne hvordan ekstremværet som rammet Svalbard vinteren 2012 kan bli normalen i framtida. 

Reinsdyras dødelighet går opp

Som biolog er Hansen svært interessert i hvordan ekstremvær påvirker dyrelivet.

Bare fire arter av virveldyr overvintrer på Svalbard. Disse er den ville svalbardreinen, svalbardrypa, østmarkmusa og fjellreven.

Hansen og hans kolleger sammenlignet sommerbefolkningen av rein i 2012 med året før. De fant at antallet reinkadavre i mange bestander var blant de høyeste som noensinne var målt.

Men det kunne ha vært verre, mener han. Delvis fordi de siste årenes økning i sommertemperaturer generelt har gitt bedre beitevilkår for svalbardrein på den tida av året.

– Det var ikke sånn at det lå døde reinsdyr overalt på tundraen, sier han. – Hvis dette hadde skjedd på 1980-tallet, da det var kaldere, kunne det ha vært mye verre. Dyrene hadde en fin vinter opp til denne hendelsen.

Forskere fra flere fagfelt

Hansen og kollegaene hans har tidligere publisert forskning på det overvintrende dyresamfunnet på Svalbard. Resultater av denne forskningen tyder på at ekstreme hendelser som denne kan påvirke alle arter.

Det at så mange fagfelt jobbet sammen bidro til at de kunne sette sammen et bilde av det som skjedde på Svalbard fra mange synsvinkler, og finne ut hvordan været påvirket folk både i Longyearbyen og i Ny-Ålesund, der vinterbefolkningen bare er på rundt 30 personer.

I Ny-Ålesund regnet det for eksempel nesten 100 mm i løpet av én dag. Det ville vært mer typisk for Bergen.

Isaksen dokumenterte en signifikant økning i bakketemperaturen i permafrosten så dypt som fem meter under overflaten som følge av den ekstreme oppvarmingen.

Denne temperaturøkningen kom på toppen av et tiår med langt større oppvarming av permafrosten på Svalbard enn før, sier forskerne.

Permafrost er den permanent frosne delen under bakken. På den nordlige halvkule finner vi permafrost under omtrent 25 prosent (23 millioner km²) av landjorda.

15 centimeter tykk is

For innbyggerne på Svalbard fikk ekstremvinteren betydelige samfunnsøkonomiske virkninger. Under og etter hendelsen var det vanskelig å bruke snøscooter på tundraen på grunn av det tykke islaget.

– Dette islaget var i snitt mer enn 15 centimeter tykt i enkelte områder. Det dekket tundraen lenge etter at ekstremværet var over, sier Jack Kohler, seniorforsker og glasiolog ved Norsk Polarinstitutt.

– Vinterregnet gjorde at det dannet seg is på bakken. Denne isen holdt stand gjennom hele smeltesesongen. Regnet var selvsagt en spesiell situasjon, men det var isen som gjorde dette ekstra spesielt.

Nedgang i turismen

Resultatet var en sterk nedgang i turisme resten av vinteren. Det gjaldt spesielt for aktiviteter som guidede snøscooterturer og hundesledeturer.

Turvirksomheten falt med 28 prosent i forhold til vinteren før, og var den laveste registrerte siden 2001, da årlige tellinger begynte.

Forskerne mener det også virket inn på hotellovernattinger og andre turistaktiviteter. Det ga en nedgang i nettoresultatet på seks prosent for hoteller og restauranter.

Risiko for flere skred

Ekstremværet avdekket også sårbarheten i byens infrastruktur når snøskred inntreffer. Et stort snøskred i juni 1953 ødela byens sykehus og andre bygninger, og drepte tre personer. Men siden den gang har mange bygninger blitt konstruert uten hensyn til en potensiell skredrisiko.

Hvis temperaturen på Svalbard fortsetter å øke, vil sannsynligheten for alvorlige hendelser i forbindelse med skred bare øke, mener Hansen og kollegaene hans.

Hansen fortsetter å undersøke konsekvensene av et varmere Arktis gjennom et forskningsprosjekt kalt Vinterregn.

Forskerne er nå spesielt interessert i om planter kan tåle å bli helt dekket av is i flere måneder.

Referanse

Brage Bremset Hansen, m.fl. Warmer and wetter winters: characteristics and implications of an extreme weather event in the High Arctic. IOP Science, Environmental Research Letters, november 2014.