Marcel Duchamp stilte ut et pissoar i 1917 og kalte det en fontene. Dette er avantgarde på sitt beste. Hvorfor?

- Meningen med avantgarden var å sprenge grensene for hva god kunst er, slik at de sluttet å eksistere, foreteller Per Bäckström, førsteamanuensis i dokumentasjonsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

- Avantgardistene ville sprenge kunstbegrepet og har alltid forsøkt å fylle gapet mellom såkalt høykunst og lavkunst.

Bäckström arrangerte nylig en avantgardekonferanse ved Universitetet i Tromsø i regi av Nordisk Avantgardenettverk.

Dadamanifestet

De skrev manifester og drev med galskapskunst. Men hvem var egentlig de tidlige avantgardistene og hva er det som drev de?

- Avantgardistene mente at kunsten skulle forenes med livet. Og da mente de ikke at kunstneren skulle dykke inn i hverdagslivet, men at folk skulle oppdras til en estetisk bevissthet, forteller Bäckström.

Det mest kjente avantgardemanifestet var Dadamanifestet til Tristan Tzara, som ble utgitt i 1918.

Her fremmet han dadaismen som anti-kunst og uttalte blant annet at “Gud og min tannbørste er Dada, og New Yorkere kan også bli Dada om de ikke allerede er det”.

R.Mutt

- Det er mye humor i avantgarden. Selve ordet Dada betyr faktisk ingenting, men dadaistene kom hele tiden med nye definisjoner om begrepet og disse ble senere tatt opp i kunsthistorien.

- Avantgarden var en opprører, en anarkistisk bevegelse som etter hvert ble absorbert av kunstverdenen.

Duchamp var blant de avantgardistene som hadde humoristiske undertoner i sin kunst. Han tegnet bart på Mona Lisa, og signerte sine pissoarfontener med pseudonymet R.Mutt. Pseudonymet henviser til det tyske ordet for armod, og reflekterer over hvilken tilstand han mente at samtidskunsten var i.

Antikunst ble investering

Begeistringen for avantgardekunst var ikke, og er fortsatt ikke udelt positiv. Hitler, Stalin og Mussolini var typiske motstandere av avantgarden.

- De var alle ute etter muskuløs sosialrealisme i kunsten og så på avantgarden som degenerert kunst. Totalitære makter prøver alltid ta knekken på avantgarden, forteller Bäckström.

Likevel har også avantgardekunst blitt investeringsobjekter. Nylig ble et Jackson Pollock maleri solgt for 980 millioner kroner i USA.

Likevel var det slik at Pollock fremmet opplevelsen av å skape et maleri over maleriet selv. Med dansende bevegelser til jazzmusikk laget han sine dryppmalerier som performance-happenings fremfor et publikum.

- Tenk om for eksempel Duchamp hadde levd til å se ett av sine pissoarer solgt for 980 millioner kroner? Jeg tror nok han hadde sett humoren i noe sånt. Grunnen til at avantgardekunst har blitt produkter er fordi avantgarde noe feilaktig har blitt tatt opp i modernismen.

Avantgarde vs. modernisme

Det er fortsatt mange som anser avantgarde for å være en viktig del av modernismen, noe Per Bäckström ikke er helt enig i. Hva er det så som skiller avantgarden fra modernismen? Ifølge Bäckström er det selve prosessen.

- Avantgarde handler mer om prosessen enn om det ferdige produktet, mens det motsatte er tilfellet med modernismen. Man kan sammenligne det med James Joyces siste roman Finnegans Wake.

- Det er når forskere forsøker å etablere en siste korrekt versjon av verket Finnegans Wake, at det blir til en motsetning til avantgardens betoning av prosessen.

- Litteraturforskere søker ofte etter mening og helhet i Joyces skisser. Avantgardistene hadde sett på skissene i seg selv som kunst.

Mange avantgardister har ikke noe ferdig produkt å vise til. Et eksempel er performance-artister som blander flere kunstuttrykk og inkorporerer disse i et kunstverk som er begrenset i tid og sted.

Et annet eksempel er street art, graffiti - som når som helst kan bli malt over og som av mange betraktes som forsøpling. Likevel finner også street art veien til museene i dag med blant annet artistene som Os Gemeos, Banksy og Shepard Fairey (OBEY).

Senter og periferi

Selv om hele poenget med avantgarde er å stå utenfor det etablerte snakker man også her om senter og periferi. Ofte i en geografisk sammenheng, fordi tidlig avantgardekunst var ofte sentrert rundt Berlin og Paris.

- Temaet for konferansen ved Universitetet i Tromsø var avantgarde i senter og i periferi. Blant annet handlet ett av de åpne foredragene om avantgarde og samisk tradisjon hos den kjente samiske poeten Nils-Aslak Valkeapää, forteller Bäckström.

I tillegg fokuserte konferansen på avantgarde i en nordisk perspektiv.

- Det har faktisk eksistert avantgardekunst i Norge og Norden på 1920-tallet, selv om det ble ignorert av ettertidens historieskrivning. Det har jo vært store skandinaviske kunstnerkolonier i Paris og Berlin ved århundreskiftet og disse tok med seg avantgardeimpulser hjem.

- Blant disse er den svenske maleren Gösta Adrian Nilsson (GAN) og den norske dikteren Rolf Jacobsen som begge var inspirert av futurismen.