Kyotoprotokollen - forskning har vært avgjørende
Et forpliktende internasjonalt miljøsamarbeid kommer i gang for alvor når Kyotoprotokollen trer i kraft i dag, 16. februar 2005. Forskning har vært avgjørende i å skaffe kunnskap om trusselen om menneskeskapte klimaendringer, og som grunnlag for å utarbeide Kyotoprotokollen.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Klimakonvensjonens Kyotoprotokoll om å redusere industrilandenes utslipp av klimagasser i perioden 2008-2012 er det første etablerte internasjonale samarbeidet for å motvirke menneskeskapte klimaendringer.
Klimakonvensjonens hovedmål er å stabilisere konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som hindrer farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet.
Forskning avgjørende for å redusere klimaendringene
Videre forskning vil være nødvendig for å nå Klimakonvensjonens målsetting. Vi trenger god kunnskap om klimasystemet og forholdet mellom naturlige og menneskeskapte klimavariasjoner og om hvordan klimaet vil utvikles under ulike utslippsforløp. Det er også presserende forskningsbehov når det gjelder konsekvenser av klimaendringer på natur, samfunn og næringsliv og om tilpasninger og utslippsreduserende tiltak. Utvikling av teknologi som kan tas i bruk i større skala og bidra til utslippsreduksjoner vil være viktig.
Forskningsrådet satser på klimaforskning
Klimaforskning er et felt hvor Norge hevder seg internasjonalt. Norske forskere deltar i utstrakt internasjonalt forskningssamarbeid, og flere miljøer bidrar med underlag til rapportene som utgis av FNs klimapanel.
I Forskningsrådet er det meste av klimaforskningen samlet i det store programmet NORKLIMA. Målsettingen for NORKLIMA er å gi nødvendig ny kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling i fortid, nåtid og fremtid, samt direkte og indirekte effekter av klimaendringer på natur og samfunn som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak Innsikt i fremtidig klimautvikling og å kunne forutse virkningene av klimaendringer på natur og samfunn er en viktig samfunnsmessig utfordring, og er relevant for de fleste samfunnsektorer. Vi vet for lite om hvordan klimaet endrer seg, hvilket omfang framtidige klimaendringer vil kunne ha og hvordan vi skal møte slike endringer.
Det drives også viktig klimaforskning innen det store programmet RENERGI - framtidens rene energisystem. Utviklingen i energisektoren er avgjørende i forhold til hvor raskt og hvor effektivt det internasjonale samfunnet kan komme videre i å gjennomføre nødvendige reduksjoner i utslipp av klimagasser. Viktige temaer i programmet er energisystemer, energibruk, fornybar energi, energipolitikk, naturgass og hydrogen, samt samfunnsvitenskapelig forskning innen energimarkeder og internasjonale klimaavtaler
