Graaf-generatoren står i kjelleren på Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen.
Den ble bygd - delvis av tysk etterkrigsmateriell - rett etter andre verdenskrig i det som da hette Kjernefysisk laboratorium.
Kjernefysikk var populært etter krigen og kunne blant annet brukes i store elektronmikroskop og i strålingsterapi i medisinen.
I begynnelsen var forskningen ved Fysisk institutt i stor grad konsentert rundt van de Graaff-generatoren. (Foto: UiB)
Deretter overtok Fysisk institutt generatoren. Tidligere ble den brukt til forskning, men nå har energien løpt fra den.
- Jeg kjørte den i dag på 1,5 millioner volt, det er såkalte lave energier. Men den var den første som kom opp i den spenningen i Europa, så sånn sett var den en pionermaskin, forteller Erdal.
I dag benyttes Van de Graaff-generatoren bare til undervisning.
Generatoren brukes til å akselerere ladde partikler - og gir dermed kjernereaksjoner.
Arvid Erdal har vært ansatt på Universitetet i Bergen siden 1959, og han er idag den eneste ved instituttet som kjører denne maskinen.
- Hva gjør instituttet når jeg slutter? spør han. - Alle er enig om at den skal bevares. For den er den eneste maskinen i landet av sitt slag som fortsatt fungerer.
