Sett i forhold til folketallet var Norge det naziokkuperte landet i Europa som hadde aller flest tvangsarbeidere.

Okkupasjonsmakten sto bak tvangsarbeidet, men også norske interesser deltok.

Da krigen var over, kunne Norsk Hydro, NSB, Vegvesenet og andre overta det som var skapt av fabrikker, kraftanlegg, jernbane, veier og flyplasser gjennom tvangsarbeidet, for en betaling langt lavere enn virkelig verdi. Betydningen av dette i årene etter krigen, har det vært nesten taust om.

450 hyllemeter arkiv

– Organisation Todt, oppkalt etter sin første leder ingeniør Fritz Todt og ofte bare kalt OT, var nazistenes viktigste redskap for å organisere tvangsarbeidet over hele det okkuperte Europa, forteller Ketil G. Andersen, konservator ved Teknisk Museum.

Han er en av forskerne som med drøye ni millioner kroner fra Fri prosjektstøtte (FRIPRO) hos Forskningsrådet nå kan gå i gang med å kaste lys over en viktig del av norsk krigshistorie.

I krigens siste dager ble OTs arkivmateriale ødelagt i flere land. Men her i Norge er mye bevart. Dermed har vi Europas kanskje aller beste forskningsmateriale om nazistenes Organisation Todt.

I Riksarkivets fjellhaller på Sognsvann i Oslo strekker OT-arkivet seg over 450 hyllemeter.

Ukrainere, polakker og dansker

Fire historikere tilknyttet forskningsprosjektet «Tvangsarbeidets politiske økonomi: Organisation Todt i Norge under andre verdenskrig», har kastet et første blikk på OT-arkivet.

Nede i fjellhallene finner de fire forskerne raskt historikergodbiter. Det dukker opp kroater, ukrainere, dansker og polakker. En timeliste forteller om 65 timers arbeidsuke.

Et brev fra generaldirektøren i NSB der han svarer på en tysk henvendelse. Et firma med adresse i Kirkeveien i Oslo ber om mer penger for 1200 mann OT har fått leie. En bunke med taler av Adolf Hitler, oversatt til norsk. Kartotekkort på tusener av arbeidere.

– Marginalt tema

I Norge kjenner vi godt til motstandskampen vår. Vi vet etter hvert nokså mye om Norges bidrag i jødeutryddelsene. Behandlingen russiske og serbiske krigsfanger fikk som tvangsarbeidere i Norge, er også et kapittel av krigshistorien mange har hørt om.

– Men tvangsarbeidet i Norge under krigen involverte flere enn de russiske og serbiske krigsfangene, selv om dette var den mest brutale delen, sier Andersen.

Generelt har tvangsarbeidet vært et marginalt tema i norsk historieforskning om krigen. Nå er vi langt på overtid med å finne ut hva som egentlig foregikk.

– At det også var flere tusen sivile nordmenn som i større eller mindre grad ble tvunget til å jobbe for nazistene gjennom Organisation Todt, vet vi. Men noe mer nøyaktig antall enn dette har vi ikke.

– Det er en av de tingene vi har en klar ambisjon om å finne ut gjennom dette forskningsprosjektet. Prosjektet kommer også helt sikkert til å gi bedre svar om den økonomiske betydningen av tvangsarbeidet i Norge, sier Andersen.