Annonse

Millioner til unge kvinnelige forskere

Tre lykkelige forskere ble torsdag tildelt til sammen 17 Mohn-millioner til å bygge opp fremragende forskningsmiljøer ved Universitetet i Bergen. Alle er kvinner.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Bodil Holst"

22. februar donerte forretningsmannen Trond Mohn igjen 50 millioner kroner til medisinsk forskning ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus. Han har til nå til sammen har donert 150 millioner kroner til Bergens medisinske forskningsstiftelse i tillegg til de flere hundre millionene han har gitt til annen forskning i regi av Bergens forskningsstiftelse.

Nå begynner alle disse donasjonene å gi seg resultater i form av oppstart av nye forskningsprosjekter og -programmer.

Fysikeren Bodil Holst og historikeren Regina Grafe får hver to millioner årlig i fire år av Bergens forskningsstiftelse (BFS). Samtidig skal henholdsvis Matematisk-naturvitenskapelig fakultet og Historisk-filosofisk fakultet ved Universitetet i Bergen lovet å gi tilsvarende summer.

De to forskerne som tilgodeses de største summene, kommer begge utenfra. De har bakgrunn fra hvert sitt prestisjeuniversitet i England, Cambridge og Oxford, de eneste europeiske som jevnlig rangeres blant de ti beste universitetene i verden.

Atommikroskop til Bergen

Gledelige nyheter, synes Holst, som ikke helt kan svare på når hun fikk nyheten:

- Jeg vet faktisk ikke om jeg offisielt har fått vite det ennå, ler hun.

Holst er assisterende professor ved Universitetet i Graz i Østerrike. Der har hun blant annet jobbet med en prototyp av et atommikroskop, med ny og helt unik teknologi. Holst vil ta med seg prototypen til Universitetet i Bergen. Det kan bli et svært nyttig verktøy i forbindelse med flere prosjekter under universitetets nye nanoforskningsprogram.

Holst har ikke vært formelt tilknyttet UiB tidligere, men har holdt en gjesteforelesning her, og har hatt jevn kontakt med Institutt for fysikk og teknologi.

Sjelden sjanse

- Jeg har hatt følere ute. Da muligheten for å få midler til å starte et slik senter dukket opp, måtte jeg bare gripe sjansen, sier hun.

Holst hevder det hører med til sjeldenhetene at unge forskere får slike midler å rutte med. Hun diskuterte nylig tildelingen med sin tidligere doktorgradsveileder på Cambridge-universitetet i England.

- Han mente at den eneste måten jeg kunne få tilgang til like store midler på Cambridge, var om jeg sikret meg det prestisjetunge Cavendish-professoratet der, ler hun.

God, gammeldags globalisering

"Eli Renate Grüner"

Mens Holst har bakgrunn fra og nettverk på Cambridge-universitetet, kommer den andre vinneren, Regina Grafe, direkte fra Nuffield College, Oxford. Grafe har også bakgrunn fra Universitetet i Köln, og London School of Economics. Hun er spesialist i komparativ internasjonal økonomisk og sosial historie, og har blant annet skrevet to bøker om spansk økonomisk historie, blant annet om spansk sjøhandel med Nordvest-Europa fra 1500- til 1800-tallet.

Grafes prosjekt, «The Globalisation of Regions 1600-2000» tar sikte på blant annet å tilbakevise oppfatningen om at globalisering er et nytt fenomen. I stedet vil hun studere globalisering i et lengre tidsperspektiv, som summen av en rekke prosesser som bidrar til å skape tettere integrasjon.

I tillegg til de to vinnerne har forskningsstiftelsen også funnet rom for en tredje tildeling, og det til en forsker som allerede er godt kjent på Universitetet i Bergen.

Fysikeren Eli Renate Grüner får én million av BFS, og én million fra Medisinsk fakultet, til å etablere forskning i tilknytning til Haukeland universitetssykehus’ nye PET-skanner. Skanneren er for øvrig også kjøpt inn for Mohn-midler.

Satser bredt med PET

- Det er jo virkelig flott at det i tillegg til å ha et viktig klinisk-diagnostisk verktøy, nå også benyttes midler fra Mohn til forskningsaktivitet rundt utstyret, sier Grüner til forskning.no. Hun er veldig glad for at stiftelsen fant rom til en ekstrautdeling til hennes prosjekt.

- Det er ikke noe miljø for PET-forskning på Vestlandet i dag, og PET-senteret på Haukeland vil ikke stå klart før høsten 2007, så vi må bygge dette opp fra grunnen av, forklarer hun. Grüner håper hun kan bygge bro til relevante etablerte forskningsmijø i Bergen, innen for eksempel MR-teknologi

- Dette er komplisert teknologi, som krever flerfaglig kompetanse, innen realfag, medisin og psykologi. Derfor satser vi også på å favne bredt, understreker hun.

Powered by Labrador CMS