Bedre sårbehandling

I rundt 100 år har man plassert store mengder stein i terrenget etter sprenging og boring av overføringstuneller til vannkraftanlegg.

Lenge ble ikke steintippene behandlet på noen som helst måte, men i løpet av 1960-tallet ble praksisen endret.

– Fra da av ble det vanlig å så og gjødsle steintippene, forklarer Knut Rydgren, professor i vegetasjonsøkologi ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

På oppdrag fra NVE og Energi Norge har han ledet arbeidet med å skaffe ny kunnskap om hva som er de viktigste årsakene til variasjon i vegetasjonsforskjeller mellom ulike steintipper og deres respektive omgivelser.

Forskerne har analysert 19 steintipper i fjellet på Vestlandet for å se på hvordan disse i mer eller mindre grad har grodd igjen – revegetert – med sine omgivelser. Kunnskapen har munnet ut i rapporten Revegetering av steintipper i fjellet.

I fjellet gjør lave temperaturer og kort vekstsesong at de biologiske prosessene går langsomt, og restaurering av steintipper er spesielt utfordrende. Rydgren forteller at vi ikke har hatt god nok kunnskap om hva som er viktigst for en vellykket vegetasjonsutvikling på steintippene.

Vellykket i den forstand at vegetasjonen utvikler seg til å bli mest mulig lik vegetasjonen i omgivelsene.

– Vi har ikke hatt tilstrekkelig god nok kunnskap om det er andre forhold enn såing og gjødsling som er viktige, slik som lokale økologiske forhold på steintippene, eller klimatiske forhold. Vi har heller ikke tidligere vist om steintippvegetasjonen utvikler seg mot eller med omgivelsenes vegetasjon, eller hvor raskt det i så fall går, sier han.

Dagens praksis er lite effektiv

Et av de viktigste funnene man sitter igjen med etter analysen av de 19 steintippene er at standard restaureringspraksis (frøsåing og gjødsling) har liten effekt i høyfjellet.

Den viktigste faktoren for å forklare vegetasjonsforskjellene mellom steintippene og deres omgivelser er hvor grovt substratet (jorda) er.

– Våre undersøkelser peker på at det viktigste en kan gjøre for rask restaurering av steintipper i fjellet, det vil si utvikling av en vegetasjon som er mest mulig lik den uforstyrra vegetasjonen i omgivelsene, er å lage et substrat som fremmer gjenvekst.

Mange steintipper består av alt for grove masser til å være egnet for spiring og etablering av planter.

– Vi anbefaler derfor at steintippene anlegges med et finere overflatesubstrat enn det som har vært vanlig til nå, og at bratte skråninger unngås slik at substratet blir liggende, sier Rydgren.

Han mener en løsning kan være å gjenbruke toppjorda fra det stedet der steintippen plasseres, noe som forutsetter en egnet plass for å mellomlagre toppjorda, slik at mellomlagringen ikke fører til nye landskapsinngrep.

– Eventuell innsåing bør begrenses til stedegne arter, og ikke en ”standard frømiks” som tidligere er blitt brukt.  Våre undersøkelser tyder på at naturlig etablering er den beste løsningen dersom substratet er velegnet. En bør dessuten lage steintipper med en mer variert topografi som resulterer i variasjon i snødekkevarighet.

– Dermed vil den viktigste faktoren i fjellets vegetasjonsvariasjon, variasjonen fra rabbe via leside til snøleier, kunne gjenskapes. I tillegg bør en også forsøke å lage konkave mikrotopografiske strukturer som fremmer frøspiring og frøetablering, er anbefalingen fra forskeren.

Langsomme prosesser

Takket være data innsamlet på begynnelsen av 1990-tallet fra fem steintipper kunne forskerne gå tilbake til disse og samle inn nye data for å sammenligne. Vegetasjonen på disse steintippene hadde endret seg betydelig på årene som var gått, og er nå vesentlig mer lik vegetasjonen i omgivelsene.

Rydgren forklarer at retning og hastighet på endringene tilsa at vegetasjonen vil være nokså lik omgivelsenes vegetasjon i løpet av anslagsvis 50 år fra tidspunktet de ble konstruert.

– Dette estimatet er imidlertid basert på flere antagelser, og er muligens litt for optimistisk, legger han til.

Seniorrådgiver Haavard Østhagen hos NVE mener kunnskapen som kommer fram i rapporten er viktig for å kunne vurdere om dagens konstruksjons- og behandlingspraksis av steintipper med gjødsling og såing er hensiktsmessig.

– Kunnskapen er også viktig for å kunne gi råd om hvordan nye steintipper bør bygges og behandles, eventuelt hvilke hensyn som bør tas ved rehabilitering av gamle steintipper, sier Østhagen. 

– Det er NVE som gir konsesjon til vannkraftutbygginger og i konsesjonene blir det satt strenge krav til hvordan utbygger skal sørge for at belastningen på naturen i utbyggingsområdet blir minst mulig. For oss er det viktig med denne kunnskapen slik at sårene steintippene utgjør i naturen blir leget fortest mulig, sier han.

Referanse:

Rydgren m.fl.: Revegetering av steintipper i fjellet, NVE, Rapport nr 26-2011.