Det vil si at hvalrossene - som oss mennesker - har en tendens til å være høyrevridde i vår bruk av de fremre ekstremiteter.

Dette er et trekk som er ganske sjeldent i naturen. Blant andre høyrevridde dyr finner vi pukkelhvaler, fjellgorillaer, rhesusaper og niser.

Forskerne vet ikke hvorfor hvalrossene foretrekker å bruke høyre framluffe framfor venstre. Kanskje kan det ha noe med behovet for å bruke den ene luffen mer finmotorisk enn den andre.

Høyrevriddhet hos mennesker er fremdeles et mysterium for forskerne det også. Her diskuteres det ulike genetiske modeller.

Hvalrossforskerne har slått fast at de store havlevende pattedyrene har mye større framluffer på høyre side enn venstre, og dette er funnet ved å måle lengden på knoklene i luffene.

For åpent kamera

For første gang noensinne har atlantiske hvalrosser blitt observert og filmet mens de spiser på havbunnen.

Det er forskere fra Grønland og Danmark som filmet de mektige havlevende pattedyrene mens de spiste muslinger på bunnen av fjorden Young Sound på Nordøst-Grønland.

I og med at disse marine pattedyrene er ansett som potensielt veldig farlige for mennesker, er det hittil ingen som har tort å gjøre dette.

De som så “Berserk mot Nordpolen” på NRK i fjor høst, husker kanskje hvordan Alex Rosén og kompani ble angrepet av en hvalross, slik at gummibåten holdt på å gå ned med mann og videokamera.

Forskerne tok det imidlertid litt mer piano enn Berserk-gutta. De nærmet seg hvalrossene forsiktig med sin gummibåt, slik at dyrene ble vant til den.

- Dykkeren med kamera hoppet så i vannet når hvalrossene hadde spist en del, og svømte så forsiktig nærmere og nærmere, forteller Nette Levermann, en av forskerne som var med på prosjektet.

Vifte, blåse, suge ut

Favorittmaten til hvalross ved Grønland er muslinger. De er omtrent fem cm lange, lever på havbunnen, gjerne dekket av et lag sediment på ti til 40 cm. Selve muslingkroppen, eller bløtdelene, er godt beskyttet av to skjell som holdes sammen av en stor muskel.

I hvalrossmager er det tidligere funnet store mengder med muslinginnmat, men ikke av skjell. Forskerne har dermed hatt en nøtt å knekke: Hvordan får hvalrossene i seg innmaten fra muslinger uten å spise skjellene?

Og hvordan finner de muslingene og får løsnet dem fra havbunnen?

Videoopptakene avslører tre foretrukne strategier:

• Hvalrossen bruker en av framluffene og mulen til å få fram muslingene ved å vifte hardt mot sedimentet, uten å røre havbunnen. Se video
• Hvalrossen bruker værhårene til å føle seg fram til muslingene på havbunnen, hvorpå snuten roter opp sedimentet for å eksponere muslingene. Omtrent som når en gris roter i jorda med trynet. Se video
• Hvalrossene blåser hardt ut luft på sedimentet, på en måte lager den en jetstrøm i vannet. Se video

I de tilfellene hvor hvalrossene brukte luffene til å rote i sedimentet, brukte de høyre framluffe i 90 prosent av tiden.

Suger ut mat

Men hvordan får de marine pattedyrene i seg innmaten av muslingene uten å svelge hele skjellet? Selve håndteringen av muslingene var nemlig ikke mulig å se på video.

- Fra fangenskap er det kjent at dyrene tar muslingen fast mellom leppene med ånderør og mat i retning mot svelget og suger ut innmaten gjennom åpninger som muslingene har i endene, for så å spytte ut skjellet, sier Levermann.

Kilde:

Feeding behaviour of free-ranging walruses with notes on apparent dextrality of flipper use