– Barnetrygd er jo en ytelse som er aktuell for mange, så dette vil kunne gjelde veldig mange mennesker, sier jussprofessor Ingunn Ikdahl, som er ekspert på trygderett og EU-rett, til NTB.

Helt siden 1994 har Nav nektet personer som bor i andre EØS-land, barnetrygd, kontantstøtte og stønad til enslig mor eller far.

Nå innrømmer Nav at praksisen har vært feil og ber folk som har blitt rammet, om å ta kontakt. De vet ikke hvor mange det gjelder.

– Dette er jo penger som folk skulle ha fått til å forsørge barna sine. Det er bedre sent enn aldri, men dette burde jo vært ryddet opp i tidligere, sier Ikdahl.

LES OGSÅ

Nå er det dokumentert. Kvinner tjener mindre enn menn i samme jobb

Trygdeskandale

Saken har klare paralleller til den såkalte trygdeskandalen, som sprakk i 2019.

Da ble det avdekket at Nav i en årrekke hadde feiltolket og feilpraktisert EUs trygdeforordning og på sviktende grunnlag nektet nordmenn å ta med trygdeytelser til andre medlemsland i EØS.

Etter 2012 kan over 80 personer ha blitt uriktig dømt for trygdesvindel, 48 av disse til ubetinget fengsel.

I tillegg fikk mange tusen uriktige krav fra Nav om tilbakebetaling av trygdeytelser.

Mulige straffesaker

Henry John Mæland, setteriksadvokat for Nav-sakene, opplyser til VG at han vurderer flere straffedommer som kan bli gjenåpnet som følge av den nye feilbehandlingen.

Han kjenner i dag til én sak som er aktuell for gjenåpning.

– Vi holder nå på å gå igjennom flere straffesaker som Nav har oversendt. Jeg har foreløpig ikke oversikt over hvor mange saker som kan være berørt av feil i rettsanvendelsen, sier han.

Langt tilbake

For barnetrygd og stønad til enslig mor eller far endrer Nav nå praksisen for saker helt tilbake til 1. januar 1994. For kontantstøtte gjelder endringen fra 1. august 1998, som er måneden ytelsen ble innført i norsk rett.

– Jeg oppfatter at dette er del av en større opprydning etter trygdeskandalen. Nav har blitt oppmerksomme på hvor viktig det er å ta EØS-rett på alvor for norske ytelser, sier Ikdahl.

Årsaken til at endringene kommer nå, er en uttalelse fra Efta-domstolen om at overgangsstønad til enslig mor eller far er en familieytelse. Men Nav går altså lenger og endrer praksis for flere familieytelser.

– Illustrerer faren

Ikdahl mener saken illustrerer faren ved å ha en praksis som ligger helt på grensen av hva som er lovlig etter EØS-retten.

– Dette gjelder rettigheter til folk som kanskje ikke har økonomiske ressurser til å ta saken til retten. Det er ekstra stor fare for at feilene kan bli mange før de oppdages, sier hun.

Efta-domstolen sier i sin uttalelse at overgangsstønad er en familieytelse og at den derfor er omfattet av EUs trygdeforordning.

Helt siden 1994 har Norge lagt til grunn det motsatte – at dette ikke er omfattet av forordningen.

–Når det gjelder trygd og andre rettigheter til enkeltpersoner, må myndighetene være ekstra forsiktige, og det tror jeg kanskje er den lærdommen de er i ferd med å få nå, sier hun.

Gjelder foreldre som bor i andre EØS-land

NTB har kontaktet Nav og stilt flere spørsmål om saken. Blant annet om hvor mange de tror er omfattet av feiltolkningen og om noen er blitt straffet for brudd på den tidligere tolkningen Nav har hatt av regelverket.

Nav har foreløpig ikke svart.

De nye reglene innebærer blant annet at foreldre som bor sammen med barnet i et annet EØS-land, kan ha en selvstendig rett til familieytelser fra Norge.

– Det skal heller ikke lenger skilles mellom foreldre som aldri har bodd sammen og gifte, skilte, separerte eller tidligere samboende foreldre. Endringen innebærer at også foreldre som aldri har bodd sammen, har rett til familieytelser fra Norge hvis en av foreldrene er omfattet av norsk trygdeordning, skriver Nav.

LES OGSÅ

Dagens tiltak for å forebygge ungt utenforskap virker ikke