Før jordskjelvet i grenseområdene mot Syria viste meningsmålingene at det ligger an til et jevnt valg i Tyrkia 14. mai. Recep Tayyip Erdogan, som har ledet landet siden 2003, håper på gjenvalg.

Håndteringen av naturkatastrofen kan bli avgjørende.

Galopperende priser og påstander om korrupsjon

Erdogan hadde allerede flere store saker å stri med, ikke minst en galopperende prisvekst som offisielt har vært oppe i 85 prosent. Presidenten handler stikk i strid med det meste av økonomisk teori ved å nekte å sette opp rentene.

I tillegg har regjeringen viftet vekk påstander om kameraderi, korrupsjon og dårlig håndtering av miljøkriser som skogbrannene i 2021.

LES OGSÅ

Hvorfor ble ikke jordskjelvet i Tyrkia varslet på forhånd?

Erkjente mangler i skjelv-håndteringen

Onsdag omfavnet han en gråtende kvinne nær episenteret i provinsen Kahramanmaraş. Deretter besøkte han Hatay, der dødstallene har vært høyest etter katastrofen. Presidenten erkjente i Hatay at myndighetene kom til kort i den umiddelbare responsen på skjelvet, men insisterte samtidig på at det er «umulig å forberede seg på en katastrofe som dette».

Erdogan husker nok det siste store jordskjelvet i 1999. Den gangen fikk statsminister Ecevit Bulent kraftig kritikk for redningsarbeidet. Det bidro også til at Erdogans parti kom til makten tre år senere med løfter om bedre styring.

– Kan styrke Erdogan og partiet

Hvis Erdogan ikke lykkes med håndteringen av det dødbringende jordskjelvet, kan han lide samme skjebne som Ecevit, ifølge en ekspert.

Lykkes Erdogan, kan det gi ham et løft.

– En effektiv krisehåndtering kan styrke både ham og partiet AKP ved å skape en følelse av nasjonalt samhold under Erdogans ledelse, sier Wolfgang Piccolo i Teneo i London, som er konsulenter innen politisk risiko.

– Samtidig vil omfanget av jordskjelvet – som rammet ti provinser i sør – bli en utfordring for myndighetene, legger han til.

– Hvis håndteringen ikke er vellykket, kan Erdogan tape valget i mai, sier forsker Emre Caliskan ved britiske Foreign Policy Center.

– Svekket sivilsamfunn

Analytiker Gonul Tol ved Middle East Institute i USA sier at det er vanskelig å se for seg at Erdogan ikke blir påvirket av frustrasjonen og kritikken som er kommet fram i jordskjelvområdene.

Han sier også at situasjonen ikke er bedre enn i 1999. Den gangen jobbet organisasjoner i sivilsamfunnet døgnet rundt for å hjelpe jordskjelvofrene. I dag er det færre slike organisasjoner, etter at Erdogan har gått hardhendt til verks mot sivilsamfunnet i kjølvannet av kuppforsøket i 2016.

– Han har ikke bare svekket statens institusjoner. Han har også svekket det tyrkiske sivilsamfunnet, sier Tol.

Lite kritikk i mediene

En ting som er annerledes enn i 1999, er at Erdogan i liten grad blir kritisert i de største mediene, påpeker eksperter. Nyhetskanalene har i liten grad rapportert om effekten av dårlige konstruerte bygninger, til tross for at selv ganske nybygde boliger har rast sammen.

I 1999 fikk regjeringen det glatte lag av mediene, men det skjer ikke denne gangen. Statlige medier melder i stedet at alt er under kontroll, selv om mange innbyggere får høre andre beskrivelser gjennom sosiale medier eller fra slektninger i jordskjelvområdet.

– Opposisjonen sier at tallet på døde ikke bare skyldes naturkatastrofen, men også svak regulering og dårlig byggekvalitet, sier Caliskan.

Han legger til at opposisjonen legger skylden for dette på regjeringen.

– Kan avlyse valget

Men allerede før unntakstilstanden som er innført i jordskjelvområdene, har det vært vanskelig for opposisjonen å komme ut med sitt budskap. Medier som i stor grad er eid av myndighetene eller driver selvsensur, slipper ikke opposisjonspartiene til.

– Hjemlige medier som i stor grad støtter regjeringen, betyr at Erdogan kan styre fortellingen og tjene på situasjonen, sier Adeline Van Houtte i Economist Intelligence Unit.

Skulle Erdogans posisjon bli svekket, slik at han ligger an til å tape ved valget i mai, tror Jenny White ved Universitetet i Stockholm at han kan forsøke å avlyse eller utsette valget.

– Det var min tanke før jordskjelvet at dersom han så ut til å tape, så ville han sørge for at det ikke blir noe av valget, sier White, som er professor ved Institutt for Tyrkia-studier.

Hun peker på at unntakstilstanden går ut rett før valget. Det bor mange kurdere i det jordskjelvrammede området, og opposisjonen står sterkt. Unntakstilstanden vil gjøre det enda vanskeligere for opposisjonen å drive valgkamp.

Kurderne kan avgjøre

Tidligere meningsmålinger viser at det er liten forskjell i støtten til Erdogan og til den største opposisjonsblokken. Kurderne står for rundt ti prosent av stemmene, og observatører mener de kan bli tungen på vektskålen.

En ekstra utfordring er at det å stemme er knyttet til en hjemmeadresse i et område der folk ikke lenger kan bo, påpeker White overfor nyhetsbyrået TT.

– De kurdiske stemmene er viktige for utfallet av valget, og nå kan mange kurdere antakelig ikke stemme. Det kommer til å få stor innvirkning, sier hun.

Det er foreløpig ikke klart hvem Erdogan møter i valget. Mandag er det ventet at den største opposisjonsblokken – som består av seks partier – vil presentere en felles kandidat.

LES OGSÅ

Gammelt DNA avdekker hvem som bodde her i dagens Tyrkia for 10.000 år siden