Det er store forskjeller på distriktsungdom og mer urbant forankrede studenter. Det viser de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Snittalderen blant alle førstegangsregistrerte studenter høsten 2021 var 22 år. Snittstudenten i Norge begynner dermed i universitets- og høyskoleutdanning tre år etter fullført videregående opplæring, om man følger normalt skoleløp. Noen tar et friår, andre velger folkehøgskole, militæret eller annet før de starter høyere utdanning.

Flere yrkesfaglig

Snittalderen på førstegangsstudentene øker desto mindre sentralt studentene er oppvokst. De som bor i de mest grisgrendte områdene, er i snitt 23 år, mens de mest sentralt oppvokste er 21 år når de begynner på høyere utdanning.

Ungdommen velger også annerledes tidligere i skoletiden: I sentrale områder velger 70 prosent av elevene et studieforberedende løp i Vg1. I distriktene er det omvendt: 7 av 10 velger yrkesfaglige løp i Vg1. Dermed er en større andel elever fra sentrale steder klare for universitets- og høyskoleutdanning etter endt videregående.

Tilgjengelighet kan ha mye å si for valget etter videregående. Mens noen har utdanningstilbud tilgjengelig i nærområdet, vil det for andre være nødvendig å flytte for å kunne studere det man ønsker.

Kjønnsforskjell

I 2021 var det 19.400 elever som hadde direkte overgang fra videregående. Det utgjorde 42,3 prosent av de som oppnådde studiekompetanse det året.

De siste 20 årene har kjønnsfordelingen i universitets- og høyskoleutdanning ligget stabilt på 60 prosent kvinner og 40 prosent menn. Derfor overrasker det ikke at det er en noe lavere andel menn som begynner i universitets- og høyskoleutdanning.

Slik skiller akademiker­kroppen seg fra andre kropper

Kompetansen er forskjellig, men det er kroppen også. Akademikere er ikke helt som andre, men forskjellene minker.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.