Antall disputaser i 2018 ligger dermed over den tidligere toppnoteringen fra 2013, da det ble avlagt 1524 doktorgrader, fremgår det av tallmateriale fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Andelen doktorer med utenlandsk statsborgerskap økte i fjor innenfor alle fagområder. 42 prosent av doktorgradene i 2018 ble avlagt av utlendinger, noe som er det høyeste nivået som hittil er målt.

Utenlandske borgere er i særlig representert innenfor naturvitenskapelige og teknologiske fag. Utlendinger sto i 2018 for to tredjedeler av alle disputaser i teknologi og 58 prosent av doktorgradene som ble avlagt innenfor matematikk og naturvitenskap (MNT).

Universitetet i Oslo topper

Ved mange læresteder lå antall disputaser i fjor på nesten samme nivå som året før. Mye av veksten kom ved de nye universitetene, og da spesielt ved Oslo Met og Nord universitet, som begge minst doblet ph.d.-produksjonen fra 2017. Også ved Høgskolen i Innlandet ble det avholdt dobbelt så mange disputaser i 2018 som i 2017.

Blant de etablerte universitetene var det noe vekst i avlagte grader ved NTNU, mens det ved Universitetet i Oslo var en liten nedgang. Dette universitetet er likevel lærestedet som uteksaminerer flest doktorer i Norge, fulgt av NTNU. Godt over halvparten av alle norske doktorgrader tas ved disse to lærestedene.

Jevn kjønnsbalanse

I fjor var kjønnsbalansen blant dem som disputerte så jevn som den kan bli; 782 kvinner og 782 menn. Imidlertid er det til dels store kjønnsforskjeller på fagområdenivå. Kvinner er i flertall blant dem som tar en doktorgrad innenfor medisin og helsefag, samfunnsvitenskap og humaniora. I disse fagområdene er om lag 6 av 10 nye doktorer kvinner.

I MNT-fagene er situasjonen en annen. Der dominerer mannlige kandidater. I matematikk og naturvitenskap ble 60 prosent av doktorgradene i 2018 avlagt av menn, og i teknologi var mannsandelen hele 75 prosent etter at den økte fem prosentpoeng fra 2017.