Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - les mer.

I oktober 2019 gikk Libanons befolkning ut i gatene og protesterte mot korrupsjon i landet.
I oktober 2019 gikk Libanons befolkning ut i gatene og protesterte mot korrupsjon i landet.

Libanon på kanten av stupet

Libanon er ikke en ettpartistat, de har mer ytringsfrihet her enn i andre land i regionen, og det er mer politisk pluralisme. Hvorfor går det likevel galt?

– Libanon i dag befinner seg i en dyp krise med økonomisk kollaps og statssammenbrudd, forklarer forsker Kjetil Selvik.

Den økonomiske krisen er en av de verste som verden har sett siden 1850, ifølge Verdensbanken.

NUPI-forskeren illustrerer:

– Det libanesiske pundet har tapt 95 prosent av verdien sin, drivstoffprisene gikk opp 2.000 prosent på ett år, fattigdomstallene har skutt i været. Arbeidsledigheten er tredoblet. Inflasjonen rammer de fattige og sårbare mest, og det blir en massiv hjerneflukt fra Libanon.

Podcast: Om Libanon

I denne episoden av podcasten Utenrikshospitalet er tema Libanon, et lite land som grenser mot Middelhavet, Israel og Syria, med omtrent like mange innbyggere som Norge har.

Her er cirka en tredel av befolkningen sunnimuslimer, en tredel sjiamuslimer, og en tredel kristne. Episoden zoomer også inn på landets fattigste by, nemlig Tripoli.

Gjester er forskerne Kjetil Selvik og Tine Gade fra NUPI.

Hør hele episoden her.

Stat i fritt fall

Den økonomiske krisen har blitt fulgt av et fullstendig sammenbrudd i staten, forklarer Selvik.

Han forteller at selv om den libanesiske staten aldri var sterk, er den nå i fritt fall. Staten har ikke lenger penger til å betale sine ansatte, og byråkrater kommer ikke lenger på jobb. De som kommer på jobb, rapporterer at det ikke lenger finnes penner, blekk, konvolutter eller fungerende bad. De må gå opp i etasjene i mørket fordi det ikke er strøm.

– I tillegg har Libanon fravær av utøvende makt fordi regjeringen har trukket seg og presidentens periode er over. Så stortinget har ikke engang kunnet vedta et budsjett for dette året. Så det er en stat som driver.

Sjokk etter sjokk

Hvordan kunne det gå så galt, vil mange spørre seg? Krisen er selvsagt ikke uten et forløp.

Libanon har i årevis vært offer for innblanding og maktkamp mellom nabostater i Midtøsten, i tillegg til en blodig borgerkrig på siste halvdel av 1900-tallet.

– Både Syria og Israel okkuperte deler av Libanon i over 20 år. I 2005 trakk syriske styrker seg ut, men det måtte egentlig bare gå galt, fordi Syria og Israel satte ulike befolkningsgrupper i Libanon opp mot hverandre gjennom alle disse årene, sier forsker Tine Gade.

Hun forklarer videre at det også var lokale libanesiske ledere som søkte utenlandsk støtte, for å kunne vinne over sin lokale konkurrent. Disse spiller også på det forskerne kaller sekterisme, det vil si hat mot andre befolkningsgrupper.

– Libanon har måttet akkumulere en rekke sjokk. Borgerkrigen i Syria førte til store spenninger langs grensen, og det kom kanskje halvannen million flyktninger til dette lille landet, sier Selvik.

Deretter fulgte store folkelige protester i 2019, som forskerne forklarer nærmere i podkastepisoden.

– Så fikk man covid-19-pandemien og eksplosjonen i Beirut. I tillegg har den økonomiske krisen blitt håndtert på en veldig passiv måte. Politikerne har på en måte ikke håndtert den. Man har bare sittet stille i båten og latt den synke uten å foreta seg noe, sier han.

Sunnimuslimene i Tripoli

Tripoli i Libanon er landets fattigste by. 80 prosent av de som bor her, er sunnimuslimer, og byen blir ofte omtalt som en islamistisk, til og med jihadistisk, by.

Tine Gade har nylig gitt ut en bok som er resultat av år med feltarbeid i byen og landet.

– Jeg ønsket å skrive en bok om Libanon sett fra et arabisk og sunnimuslimsk ståsted. Hvis man spør enhver libaneser «Hva er Tripoli?», så vil de si «Tripoli er sunnienes by i Libanon», forteller hun.

I boken ønsket hun å vise hvordan sunnimuslimene i Tripoli gikk fra å stå imot Libanon som en kunstig statsdannelse i 1920, en stat som var dannet av Frankrike for å beskytte de kristne i Midtøsten, til etter en periode å akseptere staten Libanon. Gradvis gikk de også over til å få mer innflytelse i Libanon.

Men på tross av at sunnimuslimene i Tripoli har akseptert staten Libanon i hvert fall i 70 år, forklarer Gade, brukes denne historien om motstand ofte imot Tripoli.

– Drar du til Beirut og snakker med en libaneser, vil vedkommende kanskje si «Nei, Tripoli er egentlig ikke en del av Libanon, det er mer Syria». Innbyggerne i Tripoli føler seg stadig diskriminert. De føler at de ikke får nok statsinvesteringer og at de blir tråkket på og snakket ned.

Et speilbilde av Midtøsten

Men byen er ikke bare viktig som en arabisk og sunnimuslimsk by, forklarer forskeren.

– Tripoli er også et speilbilde av arabisk historie mer generelt, fordi alle de sterke ideologiene i den arabiske verden, har også vært kjempesterke i her. I boken prøver jeg å forstå hvordan ideologiene i Midtøsten oppstår og dør, gjennom å forstå Tripoli.

Men selv om ulike grupper har stått mot hverandre i Tripoli og i hele Libanon, kan landets fattigste by også by på lyspunkter. I oktober 2019 gikk Libanons befolkning ut i gatene og protesterte mot korrupsjon i landet.

– Demonstrasjonene samlet folk på tvers av alle de ulike religiøse gruppene som tidligere, blant annet i borgerkrigen, hadde stått mest mot hverandre.

– Klart seg mot alle odds

Men er det håp?

– Libanon har jo klart seg mot alle odds mange ganger. De har stått gjennom en borgerkrig. I lang har man kunnet spørre seg: «Hvorfor har ikke Libanon kollapset tidligere, på tross av alle flyktningene de har mottatt, den utenlandske innblandingen og økonomisk kollaps? Hvordan har landet klart å stå sammen?». Og for å svare på det må vi se på hvordan folket har vent seg til at det er ustabilitet og hvordan de klarer å navigere i kaos og ustabilitet, oppsummerer Gade.

På spørsmål om hvor syk pasienten er, svarer Selvik:

– Ganske alvorlig syk nå, men heldigvis ikke døende.

Referanse:

Tine Gade: Sunni City. Tripoli from Islamist Utopia to the Lebanese ‘Revolution'. Cambridge University Press, 2022. Sammendrag.

Hør hele episoden her:

Om Utenrikshospitalet

Utenrikshospitalet (tidligere NUPI-podden) er en podcast fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Den tar opp viktige hendelser og trender i verden. I hver episode møter du NUPI-forskere og gjester. Podcasten produseres av kommunikasjonsavdelingen ved NUPI. Vertskap er Ane Teksum Isbrekken, Marie Furhovden og Therese Leine. Podkasten finner du blant annet på Acast, i podkastspilleren til Apple og på Spotify.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS