Med interesse for hvordan kriser påvirker moralske perspektiver, inngikk forskerne Alexander W. Cappelen, Ranveig Falch, Erik Ø. Sørensen og Bertil Tungodden ved forskningssenteret FAIR ved NHH, partnerskap med The New York Times tidlig under pandemien.

Den første undersøkelsen ble gjennomført med et nasjonalt representativt utvalg på 8000 amerikanere mellom 18. mars og 2. april.

Mindre selvsentrerte

Studien fra forskningssenteret ble først publisert i The New York Times og er senere publisert som vitenskapelig artikkel.

– USA vil med stor sannsynlighet bli et annerledes samfunn etter koronakrisen. Vår studie viser at koronakrisen har gjort amerikanere mer solidariske, men at den også har ført til at de aksepterer mer ulikhet som skyldes forskjeller i flaks, som å miste jobben på grunn av en pandemi, sier Ranveig Falch.

Ranveig Falch forteller at økt solidaritet hos amerikanere kan bidra til at de blir mindre selvsentrerte og at fellesskapsfølelsen blir sterkere.

– Vi ser at krisen øker ønsket om å prioritere samfunnets problemer foran egne problemer. Dette var ikke gitt, fordi kriser også kan gjøre at folk føler seg nødt til å prioritere seg og sitt i større grad, sier Falch.

Hun forklarer at gitt det store fokuset på solidaritet i samfunnet under pandemien, er det heller ikke overraskende at folk blir mer solidariske. Hun utdyper:

– Under krisen har det lokale engasjementet blitt belyst, og ikke minst den personlige risikoen folk som jobber i helsevesenet tar for å beskytte andre. Økningen i solidaritet kan også reflektere en økt anerkjennelse av hvor avhengige vi er av hverandre og at vi alle må ofre noe for å holde hverandre friske.

Forskerne mener det er mer overraskende at det er blitt økt aksept for økonomisk ulikhet som skyldes forskjeller i flaks.

– Før vi gjennomførte studien trodde vi at det lite kontrollerbare ved denne krisen kunne gjøre at folk i mindre grad aksepterte ulikheter som skyldes forskjeller i flaks og uflaks.

– I stedet fant vi at eksponering for krisen har gjort at amerikanere har mindre problemer med slik økonomisk ulikhet.

Endringer fortsetter etter kriser

– Kan dere overføre funnene til Norge?

– Ut i fra studien kan vi ikke si noe direkte om hvordan det ville vært i Norge, siden Norge og USA er svært forskjellige.

– Vi kan imidlertid tenke oss at de samme driverne påvirker folk her i Norge – både helsearbeiderne vi ser ta personlig risiko for å beskytte andre, og dugnadsånden det oppfordres til og som vi ser rundt i samfunnet. Slik kan det være at også nordmenn blir mer solidariske gjennom krisen.

Forskeren forteller at studien ikke kan si om de moralske effektene kommer til å vare, men at tidligere forskning peker i den retningen:

– Relatert forskning på krig, naturkatastrofer og økonomiske kriser viser at endringer i moralske perspektiver gjerne vedvarer etter kriser, sier Falch.

Lykken synker

Studien viser videre at amerikanere er mindre lykkelige enn før koronakrisen. Nedgangen er mye større enn under finanskrisen, opplyser Falch.

– Nedgangen gjelder på tvers av grupper i det amerikanske samfunnet, men de som blir sterkest rammet, er de som var mindre lykkelige før krisen.

– Fattige mennesker har omtrent dobbelt så stor reduksjonen i lykke enn rike mennesker. Dette underbygger at de sårbare kjenner mer på konsekvensene av koronaviruset.

Referanse:

Alexander W. Cappelen mfl.: Solidarity and Fairness in Times of Crisis. NHH, Discussion Paper publisert på SSRN, 2020.

Fakta om studien

Forskningsstudie utført av FAIR ved NHH, i samarbeid med The New York Times.

For å identifisere hvordan krisen i seg selv har formet amerikanernes moralske perspektiv, brukte forskerne en eksperimentell metode som er vanlig å bruke i psykologi og økonomi, kjent som forhåndspåvirkning eller «priming».

Forskerne delte respondentene tilfeldig inn i to grupper, der halvparten fikk spørsmål om hvordan koronakrisen påvirker deres lokalsamfunn. Gruppen som fikk disse spørsmålene hadde dermed koronakrisen mer fremtredende i tankene når de besvarte de moralske spørsmålene om solidaritet og ulikhetsaksept.

Forhåndspåvirkningen gjorde at forskerne kunne identifisere kausalt hvordan krisen former folks moralske perspektiv.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges Handelshøyskole

Norges Handelshøyskole er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Norges Handelshøyskole:

• 

  Forskere er bekymret for mindre KI-bruk blant kvinnelige studenter

• 

  Selvstendig næringsdrivende kvinner unndrar skatt minst like mye som menn

• 

  Mer enn halvparten av alle unge bekymrer seg for økonomien

• 

  Hjemmekontoret – tre år etter pandemien

• 

  31.535 kroner i barnetrygd for alle barn. Ekspertgruppe vil øke satsene

• 

  Er bankene så mye tryggere i dag enn i 2008?

Les flere artikler fra Norges Handelshøyskole her.