60 000 forskere og teknikere fra vel 60 land står klar til innsats når Det internasjonale polaråret nå starter. Med norsk deltakelse i halvparten av Polarårets prosjekter, er Norge en av de største bidragsyterne.
Kartlegging av hele Polhavet gjennom felles tokt med alle verdens isbrytere og flere forskningsfly, satellitter og forskningsstasjoner på isflak, samt dyptdykkende seler med radiosendere festet til kroppen, er blant prosjektene som skal utføres i løpet av 2007 og 2008 under merkelapen IPY (International Polar Year).
I tillegg kommer omfattende helsesjekk av isbjørn, flyfølging av forurensning fra kilden til endestasjonen i Arktis og en lang rekke spektakulære - og dyre - prosjekter.
- Denne enestående globale innsatsen er vår generasjons sjanse til å få klare svar på koblingen mellom pågående klimaendringer og naturfenomener både i Arktis og Antarktis, sier Olav Orheim leder for det norske polarårsekretariatet som ligger i Forskningsrådet.
Ikke bare naturvitenskap
"Olav Orheim."
Det er fjerde gang verdens forskere samler seg for å gi polarforskningen et løft. Første gang var i 1882-1883, hvor 12 nasjoner deltok, andre gang i 1932-1933 og sist i 1957-1958, da Det internasjonale geofysiske året ble arrangert.
For første gang handler Polaråret ikke bare om naturvitenskapelig forskning. Forskerne skal for eksempel snakke med urfolkene hele veien rundt Nordpolen, og finne ut hvordan endringer i klima og miljø forandrer deres livsvilkår.
- Nedslagsfeltet er bredere enn noen gang. Klimaendringene er så avgjørende og komplekse at det kreves en bred tverrfaglig tilnærming, sier Cambridge-baserte David Carlson, leder av det internasjonale sekretariatet for IPY.
Stor norsk deltakelse
Det internasjonale polaråret er et intensivt og tverrfaglig forskningsprogram, og siktemålet er å gjennomføre forskning som ingen nasjon vil kunne finansiere eller utføre alene.
I alt settes det av flere milliarder ekstraordinære kroner til polarforskning under Polaråret, og land som Canada, Russland og USA yter store bidrag. Men med sine 300-400 millioner kroner, er Norge likevel den nest største bidragsyteren.
Porteføljen finansiert med norske midler via Forskningsrådet omfatter 30 forskningsprosjekter, som alle inngår i internasjonale clustere eller klynger.
- Av litt over 200 clustere som er godkjent som Polarår-prosjekter av den internasjonale komiteen, er norske forskningsmiljøer med som samarbeidspartnere i vel halvparten.
Et titall clustere har også norsk ledelse. Norske forskere og miljøer vil derfor få en svært sentral rolle i Polaråret, sier Orheim.
I Norge faller Polaråret sammen med en økende oppmerksomhet rundt nordområdene, som er et strategisk satsingsområde både for regjeringen og Norges forskningsråd.
Norge har også en nøkkelrolle i og med formannskapet i Arktisk Råd. Tyngdepunktet i forskningsinnsatsen fra norsk side vil derfor bli rettet mot Arktis.
- Ambisjonen er at Norge skal spille en ledende rolle. Denne samordnende innsatsen vil gi oss et stort kunnskapstilfang som vi vil kunne nyttiggjøre oss i vår forvaltning av nordområdene og i fremtidig forskning, sa kunnskapsminister Øystein Djupedal under Forskningsrådets nordområdekonferanse i fjor høst.
Vekt på klimaforskning
Grovt sett går to tredeler av midlene til meteorologi og klimaforskning.
Annonse
- Vi tar opp avgjørende spørsmål på et kritisk tidspunkt, sier internasjonal IPY-leder Carlson og lover like godt noen oppsiktsvekkende resultater.
«Polaråret» strekker seg over to år for at forskerne skal få anledning til å samle data gjennom to feltsesonger, både i Arktis og Antarktis.
Klimaforskerne skal blant annet finne ut hvordan økt tilstrømming av varmere ferskvann fra elver og smeltet is påvirker «motoren» i Golfstrømmen. De skal også studere hvordan solstråling bidrar til å sette fart i klimaendringene når isdekket blir mindre og større områder enn tidligere blir isfrie om sommeren.
Andre prosjekter vil se på endringer i havnivået, eller hvordan høyere temperaturer og lengre somre påvirker livet i havet.
Ekstremvær vekker stadig mer bekymring, og forskningen vil også gi vesentlige og varige bidrag for eksempel til bedre varsling av vær, isforhold og havklima. - Etter Polaråret skal våre tredagers værvarsler bli like gode som dagens todagers varsler, sier Orheim.
Vil involvere barn og unge
Mens forskerne skal gjennomføre prosjekter som verden aldri har sett maken til, skal barn og unges interesse for realfag vekkes gjennom direkte kontakt med forskerne. Skoleelever og studenter skal for eksempel kunne følge med i forskningen fra dag til dag - gjennom dagbøker, blogg, webkameraer og video på Internett. Noen heldige får kanskje til og med være med på en ekspedisjon.
Det er utlyst egne midler til utdannings- og formidlingsprosjekter under Polaråret.
- Målsettingen er intet mindre enn å gjøre dette til folkets og ikke bare forskernes Polarår, lover Olav Orheim.
