Man kan spørre seg hva Canada har som man ikke finner i USA, i og med at USA er i verdenseliten på de fleste forskningsområder.
Svaret er at Canadas prioriterte forskningfelter samsvarer med norske satsingsområder, og samarbeid byr derfor på store muligheter.
– Norge og Canada har politiske, kulturelle og sosiale likheter. Begge land er moderne velferdsstater, og vår økonomiske utvikling er tuftet på mange av de samme naturressursene.
– Vi har felles interesser i nordområdene og Arktis, og møter mange av de samme utfordringene hva angår miljø og klimaendringer, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet.
Både Hallén og statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, var til stede på Science Week 2008, som ble arrangert av de norske ambassadene i Washington og Ottawa 20.–23. oktober.
Felles fokus
Arvid Hallén representerte norsk forskning i Ottawa og Washington. (Foto: Arne Langleite)
Norges ambassade i Ottawa har deltatt i Science Week i Washington tidligere, og det har lenge vært et ønske at arrangementet også legges til Canada.
I år foregikk for første gang to dager av konferansen i Ottawa – et initiativ støttet av Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet.
Vitenskapsråd ved de norske ambassadene i Washington og Ottawa, Berit Johne inviterte til et vidtspennende arrangement under tittelen: Health – Energy – Global Impact.
– For norsk-kanadisk samarbeid er de viktigste temaene polarforskning, energi, havbruk og romforskning, sier Johne.
Ledende stemmer innenfor disse områdene deltok under arrangementet:
David Hik fra University of Albertasnakket om Det internasjonale polaråret (IPY), John B. Osborne fra HTC Purenergy tok for seg karbonfangst og -lagring, Stig Omholt fra Universitetet for miljø og biovitenskapholdt foredrag om genteknologi i akvakultur, og Bo Andersen fra Norsk romsenter drøftet mulighetene i arktisk samarbeid innenfor romforskning.
Foredragsholderne, over 120 i tallet, kom fra begge sider av Atlanteren. Også blant de øvrige påmeldte var det internasjonalt preg: 60 prosent av deltakerne var ikke-norske.
Norge og Nord-Amerika har omfattende samarbeidsprosjekter innen polarforskning, blant annet gjennom Det internasjonale polaråret. (Foto: Norsk Polarinstitutt)
De overnevnte temaene er også viktige overfor USA, men her kom i tillegg helse inn som et sentralt emne i arrangementet. Tett samarbeid med National Institute of Health er viktig for Norge, og Johne trekker spesielt frem biobanker.
– Norge har investert tungt i dette feltet, og det er et flott utgangspunkt for samarbeid med USA.
Spore til samspill
Selve formålet til Science Week er å fremme generelt forskningssamarbeid mellom Norge og Nord-Amerika. Johne forteller at norske styringsmakter ønsker mer institusjonssamarbeid, i tillegg til samspill mellom enkeltforskere.
Annonse
Det er vanskelig å spå konkrete resultater av slike arrangementer, men Johne håper arrangementet vil øke vår synlighet og blir en spore til mer samspill.
– Per i dag har ikke Norge noen bilateral avtale med Canada, slik som vi har med USA. Men det viktigste utfallet av vårt arrangement i Ottawa er ikke nødvendigvis en slik avtale, men at samarbeidet styrkes og at felles interesser blir tydelige, sier Johne.
USA fortsatt viktigst
Norge og Canada har stor gjensidig nytte av havbruksforskningen. (Illustrasjon: Jon Solberg)
Men det er ingen tvil om at USA fortsatt er viktigst. I 2007 hadde over 16 prosent av norske vitenskapelige artikler medforfattere fra USA, mens kanadiske forskere var representert i rundt fire prosent.
Terje Emblem, spesialrådgiver for internasjonalt samarbeid i Divisjon for vitenskap i Forskningsrådet, mener det er viktig å opprettholde nære forbindelser med forskningsmiljøer i USA, samtidig som vi ser mot Canada.
– Selv om vi jobber tett med EU, er det avgjørende å opprettholde og utvikle samarbeidet med USA for å nå målene om høy kvalitet i forskningen, og for å hevde oss i toppen på utvalgte områder.
– Science Week er et viktig bidrag til å holde det gode samarbeidet med Nord-Amerika ved like, sier Emblem.
