Lyset på gangveiene resulterte i stor og flott laks som ikke ble kjønnsmoden. Dette ble senere tema for en semesteroppgave ved Akvaforsk og tilbud om ansettelse som driftsleder ved anlegget for studenten Kenneth Brandal som fattet interesse for historien.

Hans første prosjekt som driftsleder ble å montere 150 watts natriumlamper i alle merder i anlegget. Det ga raskt resultater for hele selskapet. I dag er Brandal leder for region West i Marine Harvest Norway.

- Selv om lys koster en god del, er resultatene fabelaktige, forteller Brandal.

Historien om bruk av lysstyring i oppdrettsnæringen er et eksempel på helhetlig tilnærming til et problemkompleks. Her har næringen i samarbeid med leverandørnæring og ulike forskningsmiljøer gjennom lang tid studert effekten av lys på fiskens biologi, utvikling og velferd, og samtidig søkt å videreutvikle metoder og teknologi.

Dioder og spektre

I dag brukes undervannslys med dagslysspekter som sprer lyset godt og har god effekt på stiming, tilvekst og kontroll med kjønnsmodning. Men de bruker mye energi. Nå jobber lysprodusenten IdemaAqua med å utvikle nye lyssystemer som er mindre energikrevende.

I samarbeid med Havforskningsinstituttet har de testet en ny type diodelys som har gitt gode resultater. Dette er kostbart, men har 30 ganger lengre levetid og bruker bare halvparten så mye energi som det tradisjonelle metall-halogenlyset.

Fortsatt er det behov for mer kunnskap om bruk av lys med forskjellige farger under vann. - Mange er i villrede om plassering og lys i ulike farger for oppnå best mulig biologisk effekt, sier Morten Malm i IdemaAqua.

Firmaet Intravision Group har gjort vellykkede forsøk med bruk av smalspektret lys på blant annet laks og piggvar, og jobber for tiden med forsøk på torsk finansiert av både Norges forskningsråd og EU.

Som en del av sin forskning prøver de ut flere alternative lysteknologier, og de har utviklet undervanns lyssystemer hvor alt lyset er innenfor det biologisk mest interessant spekteret.

- Vi trur det skal være mulig å hindre kjønnsmoodning hos torsk med halvparten av energiforbruket sammenlignet med metall-halogen, sier Per-Åge Lyså i Intrevision Group.

Tjue år med lysstyring

Sævereid Fiskeanlegg var først ute med å ta i bruk lys i merdene for å få kontroll med smoltifisering av laksen.

På 1980-tallet jobbet forskerne for å finne ut om det var mulig å få fisken til å smoltifisere uavhengig av årstid. Det ville åpne for kontinuerlig produksjon og langt bedre utnyttelse av både settefisk- og matfiskanlegg.

Forskere fra og Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen lanserte ideen om å styre smoltifiseringen med å endre lysrytmen i karene. Det ledet til nordisk prøveproduksjon ved Sævereid Fiskeanlegg med støtte fra Nordisk Industrifond: 5. juni 1987 ble lyset stilt som om det skulle være 1. ferbuar, og deretter ble det gradvis økt morgen og kveld for å simulere vår.

Resultatet var flott smolt som etter halvannet år i sjøen nådde 2,5 kg.

- Vi har vært raske til å ta i bruk nye muligheter, men vi regner oss som konservative og er opptatt av fiskens velferd, sier driftssjef Torhild Lohne ved Sævereid hvor de langt på vei bruker de samme lysmetodene i dag som da de startet.

- Torskeoppdrett handler mye om å sette kjønnsmodning på vent. Med lys i merdene går det fint, sier Bjørn Erik Sørvig ved Fjord Marine i Brønnøysund. Både Forskningsrådet og Havforskningsinstituttet har vært viktige støttespillere for Fjord Marin i et langsiktig utviklingsarbeid på torsk.

Styrer vekst og velferd

Lys påvirker fiskens liv og utvikling, og riktig bruk av lys i oppdrett kan gi bedre velferd, senere kjønnsmodning, raskere vekst og større overlevelse, mener forsker Geir Lasse Taranger ved Havforsknings- instituttet.

- Men mengden og kvaliteten på lyset er viktig, presiserer han.

I lakseoppdrett brukes lys i merdene vinterstid for å forlenge og forskyve vekstsesongen. Lyset brukes også for å utsette kjønnsmodning.

Nå har forsøk vist at lyset faktisk har større betydning enn fôrsammensetningen for alder ved kjønnsmodning hos torsk. Tidlig kjønnsmodning er et av de største taps- og velferdsproblemene i matforskoppdrett av torsk, påpeker Taranger.

Det finnes i dag mye erfaring og kunnskap om bruk av lys i oppdrett. Likevel er det fortsatt mye forskerne ikke vet nok om.

- Fisk stiller sin biologiske klokke etter lyset, men mekanismene er ikke godt kjent, sier Taranger.

I likhet med mennesker skiller fisken ut melatonin når det er mørkt, og det er vist at lys om natten kan hemme nivået av melatonin i blodet. Nå studerer han hvordan lys ved ulike bølgelengder påvirker fiskens produksjonen av melatonin.

- Målet er å finne ut hvilken sammenheng det er mellom lystype, utskillelse av melatonin og hvordan dette over tid påvirker kjønnsmodning og vekst, sier Taranger.