Vi vet for lite om effektene av den globale oppvarmingen, men vi kjenner til at temperaturendringer påvirker størrelsen på den norske fiskebestanden, sa forsker Harald Loeng ved Havforskningsinstituttet i Bergen i et innlegg han holdt på en konferanse om polarforskning på Svalbard i sommer. - Vi har konstatert at effekten av temperaturendringer har en sammenheng med populasjonsparametere hos fisk, som vil si rekrutteringen av nye årsklasser fisk samt fiskebestandens vekst, fordeling og vandring.

- En endring i fiskebestanden, vil naturlig nok føre til endrede fiskekvoter med de konsekvenser det får for det enkelte lands næring, sier Loeng. - Når det gjelder torsk, vet vi for lite ennå, men vi har sett at den vandrer nordøstover i Barentshavet i varmere perioder. Det er sannsynlig at den da vil oppholde seg mer i de russiske områdene.

Utviklingen av sildebestanden er et eksempel på en slik klimaeffekt. I perioden 1920-60 økte temperaturen rundt Island, og den norske silda vandret til Island for å beite og overvintre der. På midten av 1960-tallet inntraff en klimaendring, og et markert temperaturfall førte til at silda forsvant fra Island. Polarfronten, som er grensen mellom varmt og kaldt vann, beveget seg sørøstover i Norskehavet og ble liggende øst for Island. Dette stoppet sildas vandring til Island, og den har siden overvintret innerst i Ofotfjorden og Tyssfjorden og beitet i Norskehavet.

Loeng mener det fokuseres for lite på effektforskning i Norge. - Det er viktig å studere og forstå klima og klimaendringer, men vi må også se på konsekvensene av disse endringene. Vi har sett en økning i temperaturen i hele det nordlige havområdet, og det har vært betydelig varmere i Barentshavet de siste ti årene, forteller Loeng. - Denne utviklingen har fortsatt i år, og vi må tilbake til 30-tallet for å finne en like lang periode med høye havstemperaturer. Spørsmålet er om denne temperaturøkningen er en del av en naturlig syklus, eller om den resultat av drivshuseffekten.

Loeng forteller at han inntil nylig var skeptisk til drivhuseffekten, men at han siden har skiftet standpunkt. - Jeg har tro på at mange av de tingene som nå skjer, skyldes drivhuseffekten. Alle indisiene som polarisens minkende utbredelse og tykkelse, temperaturøkningen i polhavet og smeltingen på tundraen tyder på en klimaendring. Det er derfor svært viktig å forske mer på effektene av denne klimaendringen. Foreløpig har vi for lite kunnskaper om dette. Hvilke konsekvenser vil høyere havstemperatur ha for det marine livet i havet og for havbruk? Hvordan vil klimaendringen påvirke vekstvilkåene? Vil den føre til flere skadelige algeoppblomstringer? Vil vi få flere sykdommer? Dette er spørsmål det må fokuseres mer på.