På nettsidene sine hevder alliansen dessuten at skillet mellom nødvendig forskning og økonomisk forvaltning er blitt mindre. Altfor mange dyr blir merket uten at det er vitenskapelig begrunnet.

Stadig flere ville dyr i norsk natur blir utstyrt med merker, sendere og dataloggere. Billigere elektroniske løsninger for å merke ville dyr vil lett kunne føre til at merking blir enda mer utbredt. Nå mener Dyrevernalliansen at det er på tide å sette ned foten:

- Omfanget av merking er allerede langt mer omfattende enn det som med rimelighet kan begrunnes i vitenskapelige behov, sier Anton Krag i Dyrevernalliansen. Han representerer dyrevernerne i Utvalg for forsøk med dyr.

- Begrunnelsene som oppgis i søknader om merking varierer og er ofte uklare, hevder Krag.

- Det ser ut til at hensikten er mer å legge til rette for økonomisk forvaltning av ressursene, enn å få økt kunnskap om dyrelivet. Bestandskontroll er et forvaltningsmessig formål og kan ikke anses som vitenskapelig begrunnet.

Ledd i jaktplanlegging

Som eksempel på at forvaltningshensyn blir en stadig viktigere del av prosjektene, viser Dyrevernalliansen til at merking av elg blir stadig vanligere i forbindelse med kommunenes jaktplanlegging.

Videre skriver de på nettsidene sine at merking av ulv inngår som et tilbud til grunneiere og kommuner, slik at de kan holde rede på hvor dyrene befinner seg til enhver tid.

- Vi må spørre om forskningen kunne vært organisert på andre måter, slik at regionale næringshensyn ikke blir så styrende, sier Anton Krag.

Krag trekker fram det han mener er et særlig alvorlig overtramp:

- I kontrakten med Norsk institutt for naturforskning (NINA), som driver mye feltforsøk med merking av ville dyr, krever Direktoratet for naturforforvaltning adgang til radiofrekvensene som brukes i forskningen for å kunne bruke frekvensene i forvaltningssammenheng.

- Dette betyr at de kan, hvis de vil, bruke radiomerkingen til å spore opp og ta ut dyr, og dette blir en helt uholdbar sammenblanding av forskning og forvaltning.

Faunakriminalitet?

I NRK-programmet “Ut i naturen” 18. oktober 2005 ble det blant annet vist filmklipp fra radiomerking av rovdyr i forskningsprosjekter som NINA har ansvar for. Programmet reiste spørsmål om virksomheten befinner seg i en gråsone i forhold til faunakriminalitet.

I disse dager følges temaet opp i en produksjon som skal vises i Brennpunkt i slutten av mars. Dyrevernalliansen mener at NINA forsøker å hindre innsyn i hvordan merkingen foregår.

Dyrevernalliansen er først og fremst opptatt av at dyr utsettes for stress og fare i forbindelse med innfanging, immobilisering og merking - eller mer langsiktig plage eller helseskade som følge av halsbånd eller implanterte sendere. De viser også til at et høyt antall dyr har dødd i forbindele med merking.

- Selv om tusenvis av ville forsøksdyr blir merket i Norge hvert år, er det forbausende få studier som belyser konsekvensene for dyrenes velferd og økologi, mener de.

- Det til tross for at Rådet for dyreetikk, Det veterinærmedisinske rettsråd og Statens dyrehelsetilsyn har vært svært kritiske til virksomheten.

Anton Krag mener at det ikke er noe etterkontroll i forbindelse med de tillatelsene som blir gitt til feltforsøk med merking av ville dyr.

- Forsøksdyrutvalget har ikke engang sett hvordan merkingen foregår. NINA hadde sågar en ansatt som hadde fullmakt til å godkjenne NINAs egne feltforsøk. Den ordningen ble stoppet i fjor, på initiativ fra Dyrevernalliansen.