Forsker Eva Fuglei og hennes rypefelt-team var heldige på høstens feltarbeid på Svalbard. De fikk filmet at en rypemor med kyllinger bader i sand.

Men hvorfor sandbader rypene?

– Det kan være flere årsaker, men vi tror det er for å enten kvitte seg med parasitter eller for å rense fjærdrakten, forklarer Fuglei.

Uansett årsak så ser det i alle fall ut som rypene liker det veldig godt. Se filmen under:

Filmen er tatt av Marita Anti Strømeng.

Jakter på de riktige rypetallene

Bakgrunnen for at forskerne nå teller rypene på Svalbard om høsten er å sjekke tallene fra andre tellinger.

Normalt telles rypene om våren av forskere, deretter kommer det inn tall fra rypejakten om høsten. Men de to tellingene viser ulike trender.

Derfor ble det satt i gang et prosjekt der forskerne også teller om høsten. Årets telling var andre og siste runde – og er finansiert av Svalbards Miljøvernfond.

– Om høsten teller vi alle rypene vi ser, både enslige høner og hannryper og høner med kyllinger. Hensikten er å bestemme antall kyllinger per voksenfugl, forklarer Fuglei.

– Vi går to personer med 50 meters mellomrom i ulike høyder i de nærmeste dalene til Longyearbyen. Da teller vi alle rypene vi ser.

– Høsttellingen vi nettopp har avsluttet skal fortelle oss om tallene fra innleverte rypevinger fra høstens jakt gjenspeiler det antallet rypekyllinger som faktisk finnes og kan telles i terrenget, sier Fuglei.

Rusler rundt føttene på folk

Feltarbeidet ble gjennomført fra 24. juli til 24. august. Tidspunktet er ikke tilfeldig valgt fordi svalbardrypene parer seg i mai og eggleggingen starter i juni.

Eggene, gjerne mellom 9 til 10 egg per høne, klekker i juni/juli og i overgangen juli/august finner forskerne høner med kyllinger.

Rypetelling på Svalbard i juli og august fortoner seg gjerne som en stor naturopplevelse fordi rypene ikke har frykt for mennesker.

Hønemor kommer gjerne tuslende med kyllingene sine rundt føttene på folk som ferdes på tundraen.

Har vært jaktet på i flere hundre år

Vi må langt tilbake i tid for å finne bakgrunnen til rypeprosjektet og hvorfor fuglene nå telles.

Fjellrypene på Svalbard har blitt jaktet i flere hundre år, først av overvintrende fangstmenn og i dag av fastboende, et fåtalls fangstmenn og noen tilreisende.

På 1980-tallet ble det dokumentert et overskudd av ryper og at det fantes overskuddsfugl å høste av.

Jaktrapportering ble innført i 1997, og året etter ble jegerne bedt om på frivillig basis å innlevere en vinge fra hver rype.

Dette ga to typer viktig informasjon til forskerne og forvaltere av rypebestanden på Svalbard; de fikk oversikt over antall felte ryper per år og andel ungfugl i bestanden som bestemmes fra de innleverte vingene.

Stabil hekkebestand

Jaktstatistikken fra 1997 til 2015 viser en negativ trend i både antall skutte ryper per år og andel ungfugl jaktet.

I tillegg til jaktstatistikken er data fra den årlige overvåkingen av bestanden viktig. Overvåkingen har pågått siden 2000 etter standardiserte metoder, som ikke endres over tid.

– Om våren teller vi territoriell stegg, det vil si hannrype, fra faste lyttepunkter som vi kjører ut til med snøskuter. Fire personer på snøskutere jobber med dette i fire uker i april, forteller Eva Fuglei.

– Da besøker vi opptil 140 tellepunkter hvor vi står helt stille i 15 minutter og lytter og speider etter rypestegg.

Rypesteggen bruker mye tid på å fortelle omverdenen at han har et område å forsvare og å tiltrekke seg rypehøner.

– Når en stegg er lokalisert, bruker vi avstandkikkert for å bestemme avstanden fra punktet vi står på til steggen. Alt noteres ned og i etterkant kan vi beregne tettheten av stegg om våren.

Vårtellingen viser at hekkebestanden av svalbardrype fra 2000 er forholdsvis stabil og har variert fra en til fem stegg per kvadratkilometer i overvåkingsområdene Adventdalen og Sassendalen med sidedaler.

Les mer:

• Om overvåking av svalbardrype på nettsidene til MOSJ - Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen.
• Om forskning på ryper på nettsidene til COAT - Klimaøkologisk observasjonssystem for arktisk tundra

Saken er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - Les mer

Les også denne saken fra Norsk Polarinstitutt:

Sangen avslører Svalbard-rypenes hemmelige liv