Forskning.no har skrevet om det før: Studier som antyder at langbølget, rødt lys trenger igjennom oss og forbedrer helsa.

Forskeren Glen Jeffery fra University College London og hans kollegaer har tidligere gjort flere studier som viser at noen minutter med rødt og nær-infrarødt lys forbedret synet i timene etterpå.

Nylig publiserte disse forskerne enda en undersøkelse i det vitenskapelige tidsskriftet Scientific Reports.

Denne gangen hadde de gitt mennesker doser av rødt og nær-infrarødt lys på overkroppen. Målet var å se om lyset trengte inn i kroppen og hvilken virkning det i så fall hadde.

– Ingen verdi

Resultatene viste at røde og nær-infrarøde stråler faktisk trengte helt igjennom brystkassen på forsøkspersoner. Selv med klær.

Studien viste i tillegg at fargesynet til deltagerne ble bedre etter lysbehandlingen.

Men forsker Terje Christensen er svært skeptisk til resultatene.

Han er seniorforsker ved Avdeling for strålingsbiologi på Radiumhospitalet, og professor emeritus ved Institutt for optometri radiografi og lysdesign ved Universitetet i Sørøst-Norge, og har fulgt denne forskningen lenge.

– Her har kvalitetssikringen i Scientific Reports sviktet. Denne studien har ingen verdi, sier han til forskning.no.

Christensen mener det er problematisk at slike studier blir brukt til å markedsføre alternativbehandlinger med rødt lys.

– Tar bekymringer alvorlig

Dr. Rafal Marszalek, sjefsredaktør for Scientific Reports, skriver til forsking.no at ingen har meldt inn noen bekymringer knyttet til den nye studien.

Han understreker likevel at tidsskriftet tar alle innvendinger om artiklene de publiserer, svært alvorlig.

– Hvis det skulle bli reist bekymringer overfor tidsskriftet eller vår Research Integrity Group, vil de bli undersøkt nøye i henhold til etablerte prosesser og i tråd med beste praksis fra Committee on Publication Ethics (COPE), skriver Marszalek.

Cellens kraftverk tar opp energi

Ifølge Christensen bygger den nye studien på en hypotese som har eksistert lenge.

Tidligere undersøkelser har vist at cellenes kraftverk – mitokondriene – kan absorbere energi fra lys.

– Dette er vist i laboratorieforsøk av flere. De har isolert mitokondrier eller enzymer som er involvert i produksjonen av ATP, sier han.

ATP er energibærende molekyler som cellene bruker som drivstoff.

– Her har vi bakgrunnen for en hypotese om at mitokondrier, når de absorberer energien i lys, har større evne til å lage ATP, sier Christensen.

Hvis det stemmer, er øyet et naturlig organ å studere, ifølge Jeffery og kollegaene. De argumenterer som følger:

Netthinnen i øyet inneholder spesielt mange mitokondrier. Men med alderen svekkes mitokondrienes evne til å lage ATP, slik at synet blir dårligere. Kanskje lysterapi kan bedre denne evnen igjen?

Lyste på folk

Jeffrey og kollegaene tok utgangspunkt i langbølget rødt og nær-infrarødt lys med bølgelengder på 830–860 nanometer, som det finnes litt av i vanlig solskinn.

I et forsøk målte forskerne om denne typen lys fra sola eller en lampe kunne trenge igjennom brystkassen på et menneske og dermed potensielt påvirke vevet dypt inne i kroppen.

Deltagerne fikk også testet fargesynet to ganger – én før og én 24 timer etter å ha blitt eksponert for rødt lys i 15 minutter. Noen deltagere hadde fått hodet dekket av aluminiumsfolie, slik at selve øynene ikke ble utsatt for lysstråling.

Bedre resultater på tester

Resultatene virker lovende. Målingene viste at noe av det langbølgede lyset faktisk trengte helt igjennom kroppen, ifølge artikkelen publisert i Scientific Reports.

Dessuten fikk deltagerne bedre resultater på fargesynstesten, 24 timer etter lyseksponeringen. Dette gjaldt også for de som hadde fått hodet dekket av aluminiumsfolie.

Christensen fra USN setter imidlertid store spørsmålstegn ved disse resultatene. Han bekrefter at langbølget rødt lys vil bevege seg dypere inn i kroppen enn blått lys, men mener resultatene fra studien ikke rimer med det vi vet om lysets oppførsel.

– Studien til Jeffery og medarbeidere har store feil og unøyaktigheter i målemetodikken, sier han.

– Når lys treffer huden, spres og absorberes det. Etter to millimeter er bare 37 prosent av lyset igjen, og etter fire millimeter er det kun litt over ti prosent, sier han.

– Derfor vil det meste av strålingen virke på huden. Argumentet om at en liten del av den kan måles på baksiden, er ikke noen tegn på at strålingen virker inne i kroppen.

Ser bort fra kommentaren

Jeffery, på sin side, avviser Christensens kritikk. I en e-post til forskning.no skriver han at forskeren som hadde ansvaret for lysmålingene, er Bob Fosbury fra European Space Agency.

– Han har designet mange av spektrometrene på James Webb-teleskopet og har jobbet mye med NASA på lys, skriver Jeffery.

– Så med mindre denne personen vet mer enn ham om lyset og dets kvanteeffekter, er jeg tilbøyelig til å se bort fra denne kommentaren.

Kan være feil i metodene

Christensen mener imidlertid også at fargesynstesten er utilstrekkelig beskrevet i artikkelen og at feil i metodikken kanskje kan forklare forbedringene i fargesyn. Blant annet ved at deltagerne kan ha lært av den første testen og dermed svarte bedre neste gang.

Det kan i så fall forklare hvorfor også deltagerne som hadde hatt aluminiumsfolie rundt hodet, gjorde det bedre på den siste testen.

De fikk jo ikke lys mot øynene. Dermed burde de heller ikke fått bedre syn, ut fra hypotesen om at energi fra lyset gjør mitokondriene i øynene mer effektive.

Jeffrey og kollegaene foreslår imidlertid en annen forklaring. De mener strålingen mot overkroppen ga generelle endringer i hele kroppen, som igjen påvirker øynene. Slike systemiske effekter er også vist i en tidligere studie på primater, skriver Jeffrey i e-posten.

– Det finnes mange studier som viser at lys som trenger inn i kroppen, har systemisk effekt. Vi har til og med brukt dette til å kontrollere blodsukkeret hos mennesker, skriver han.

Gir ikke nødvendigvis bedre helse

Det gjenstår mye forskning før vi kan si noe sikkert om virkningen av svakt, rødt lys på kroppen, mener Christensen.

– Selv om det skulle vise seg at rødt lys trenger et stykke inn i kroppen, betyr ikke det at mitokondriene kan utnytte lys-energien til å lage mer ATP, sier han.

Og selv om mitokondriene faktisk absorberer lys-energi, betyr det ikke nødvendigvis at mer rødt lys gir oss bedre helse.

Christensen ser seg lei på underskogen av alternative rødlysbehandlinger som lover hjelp mot alt fra hårtap til smerter.

– Folk kan bli utnyttet

Det finnes rødlys-solarier, rødlys-masker og rødlys-plugger som skal skinne på hjernen igjennom nesa.

– Her er det mye ønsketenkning og få ordentlige studier, sier Christensen.

Han påpeker at behandling med rødt og infrarødt lys ikke er farlig, med unntak av høye doser, for eksempel fra lasere med høy faregrad.

– Men folk kan bli utnyttet økonomisk. De kan bruke mye penger og kan utsette behandling av en virkelig lidelse. Det kan true helsa på sikt.

Mange kunnskapshull

Selv om det finnes enkeltstudier som viser effekter av rødt lys, betyr ikke det at det finnes noen solid støtte for rødlysbehandling, mener Christensen.

– Vår erfaring er at de fleste studiene inneholder feil som gjør at det ikke er evidens for virkningen de observerer.

Det finnes for eksempel en del undersøkelser av rødt lys mot hårtap. Men har forskerne tatt hensyn til at lyset også varmer opp hårsekkene, noe som kan stimulere hårvekst?

Christensen mener det er interessant å undersøke de grunnleggende biologiske reaksjonene på lys – her finnes det mange kunnskapshull. Men han ser foreløpig ikke noen nytte av studier på spesifikke behandlingsformer med uforklarlige virkningsmekanismer.

– Først og fremst trenger vi systematiske, kontrollerte studier med kvalitetsvurderinger, sier Christensen.

– Før det er gjort, vil jeg ikke anbefale å starte nye enkeltstudier av behandling av ulike lidelser med biostimulering med lave lysnivåer eller svake lasere, basert på udokumenterte forklaringsmodeller.

Referanse:

Glen Jeffery, m.fl., Longer wavelengths in sunlight pass through the human body and have a systemic impact which improves vision, Scientific Reports, juli 2025. 

LES OGSÅ

Folk rapporterte om bedre syn av å se på et rødt lys om morgenen

Forskning gir trolig et skjevt bilde av homeopati

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev